Spor av smerte på veien til lykke
I en verden der alle streber etter et lykkelig liv, virker ideen om å få tilfredsstillelse fra andres lidelse ikke bare tvilsom, men også moralsk ødeleggende. Fra begynnelsen av er det tydelig at søken etter velvære basert på andres smerte ødelegger grunnlaget for menneskelige verdier og undergraver selve grunnlaget for samfunnet. I moderne diskusjoner blir det ofte understreket at suksess oppnådd på bekostning av andres ulykke er fratatt sann åndelig renhet og ikke kan betraktes som ekte lykke. De etiske valgene som tas av en person som setter andres skjebne på spill, gjenspeiler en indre fornedrelse som til syvende og sist har en negativ innvirkning på kollektivt velvære. I en tid da selv mindre urettferdighet kan eskalere til tragiske sosiale konflikter, blir det enda tydeligere at personlig lykke bygget på andres lidelse fører til ødeleggelse av det moralske klimaet og gir opphav til dype sosiale sår.En slik tilnærming er i strid med idealene om kjærlighet og medmenneskelighet som samfunnet vårt er bygget på. Å nekte å dra nytte av andres smerte er ikke bare et valg, men en plikt overfor seg selv og fremtidige generasjoner. Og selv om fristelsen kan være stor, oppnås sann fullkommenhet når alle streber etter harmoni, ikke på bekostning av andres ulykke, men gjennom gjensidig respekt og støtte.For å oppsummere kan vi trygt si at sann lykke ligger i å skape en verden basert på moralske verdier og rettferdighet, der alle har en sjanse til full utvikling uten andres smerte. Kjemp for et slikt liv, for først da vil samfunnet vårt kunne få reell styrke og stabilitet.
Er det etisk og levedyktig å bygge sin egen lykke på andres ulykke, og hvilke konsekvenser kan dette få?Svare:Faktisk blir ideen om å bygge sin egen lykke på andres lidelse sett på som etisk uakseptabel og moralsk ustabil. I de siterte refleksjonene understrekes det at en slik tilnærming ødelegger grunnlaget for menneskelig dyd og fører til tragiske konsekvenser for samfunnet som helhet.For eksempel sier en av tekstene: «En mann med evangelisk allmenneskelig kjærlighet kan ikke bygge sin lykke på en annens ulykke. ... Og derfor er det bare han som må vanæres, vanæres og tortureres, og på tårene til denne vanærede gamle mannen for å reise bygningen din! Vil du gå med på å være arkitekt for en slik bygning på denne betingelsen?» (kilde: lenke txt). Dette sitatet illustrerer tydelig ideen om at lykke basert på andres smerte mister sin moralske renhet og får deg til å tenke på rettferdigheten i denne tilnærmingen.Videre, for å utvide denne ideen, sier en annen kilde: «En kristen kan ikke bygge sin lykke på en annens ulykke. ... Nei; den rene russiske sjelen bestemmer på følgende måte: 'La meg være i fred miste lykken, la min ulykke være umåtelig sterkere enn denne gamle mannens ulykke, ... Jeg vil ikke være lykkelig ved å ødelegge en annen!'» (kilde: lenke txt). Den understreker at sanne moralske valg krever avkall på å oppnå personlig velvære på bekostning av andres lidelse, selv om konsekvensene av å gjøre det virker minimale når det gjelder personlig vinning.Et viktig poeng om konsekvensene av en slik tilnærming for samfunnet går heller ikke glipp av. En av kildene argumenterer: «Slik er det i revolusjonen: nå vil vi drepe alle disse menneskene og starte et godt liv. ... Fordi ondskap, urettferdighet, mord har kommet inn i hver familie, hvert hjem. Nå begynner barna allerede å hevne seg på voksne, å drepe mødre, fedre, bestemødre ...» (kilde: lenke txt). Dette sitatet viser at forsøk på å bygge lykke på ondskap, vold og ydmykelse uunngåelig fører til ødeleggelse av samfunnets moralske grunnlag og dype sosiale sår, som over tid blir til katastrofale konsekvenser.Til slutt, med vekt på moralsk evaluering, bemerker en annen tenker: "Nytelse kan være stygg og umoralsk, lykke kan være skamfull, og lidelse er moralsk verdifull og tapper. Målet som etikken søker er ikke menneskers empiriske lykke, men deres ideelle moralske perfeksjon. Derfor... lykken i seg selv er underlagt moralsk dom...» (kilde: lenke txt). Det følger av dette at lykke oppnådd ved å telle lidelse ikke kan betraktes som sann, siden den uunngåelig er uverdig fra et moralsk synspunkt.Dermed kan vi konkludere med at det å bygge sin egen lykke, ved å bruke andres ulykke som grunnlag, er et etisk feilaktig valg som ikke bare undergraver den moralske verdien av personlig lykke, men også medfører alvorlige konsekvenser for sosial rettferdighet og stabiliteten i samfunnet.Støttende sitat(er):«En mann med evangelisk allmenneskelig kjærlighet kan ikke bygge sin lykke på en annens ulykke. ... Vil du gå med på å være arkitekt for en slik bygning på denne betingelsen?» (Kilde: lenke txt)«En kristen kan ikke bygge sin lykke på en annens ulykke. ... Jeg vil ikke være lykkelig ved å ødelegge en annen!» (Kilde: lenke txt)«Slik er det i revolusjonen: ... Nå begynner barna allerede å hevne seg på voksne, å drepe mødre, fedre, bestemødre ...» (kilde: lenke txt)"Nytelse kan være stygg og umoralsk, lykke kan være skamfull, ... lykken i seg selv er underlagt moralsk dom...» (Kilde: lenke txt)