Dualismen mellom Gud og djevelen: Energien i evig kamp
I en verden der begrepene lys og mørke er sammenvevd i en endeløs kamp, antar ideen om dualisme en lys og inspirerende form. Kjernen i denne filosofien er ideen om at godt og ondt ikke er separate og statiske enheter, men dynamiske krefter som samhandler på nivået av menneskehjerter og selve essensen av tilværelsen. På den ene siden viser litteraturen, som Dostojevskijs, at det guddommelige og det djevelske ikke bare måles etter moralske kategorier, men etter eksistensielle fornemmelser, der skjønnhet får en dobbel karakter, og slagmarken – menneskenes hjerter – blir en arena for dyp indre kamp. På den annen side illustrerer den bibelske tradisjonen at ondskap ikke har noen uavhengig eksistens og eksisterer bare på grunn av energien som er skjenket mennesket, og at dens manifestasjoner er et resultat av et avvik fra den naturlige edle orden. Et slikt syn understreker ikke bare menneskets skapende kraft, men han beskriver også det onde ikke som en uavhengig enhet, men som en forvrengning av det opprinnelige gode. Noen læresetninger hevder til og med at det er umulig å utelukke tilstedeværelsen av mørke i den guddommelige planen, fordi det er i refleksjonen av dualiteten at symbolet på Lucifer finner sin plass, som et tegn på den frelsende integrasjonen av de lyse og mørke prinsippene. Likevel er det en oppfatning at Gud ikke har noen direkte forbindelse med det onde, men bare setter grensene som mørket ikke kan spre seg utover, og understreker at ondskap ikke har sine egne krefter, men bare realiseres innenfor grensene for guddommelig regulering. På denne måten avslører denne forbløffende dualismen et bilde av en kompleks, gjensidig avhengig dynamikk, der hver kraft – enten den er lys eller mørk – spiller sin uerstattelige rolle i å forme menneskesjelen og eksistensen som helhet.
Hvordan forholder begrepene Gud og Djevelen seg hvis vi betrakter dem gjennom prismet til ideen om dualiteten mellom godt og ondt?Med tanke på forholdet mellom begrepene Gud og Djevelen gjennom prismet til dualismen mellom godt og ondt, kan det bemerkes at disse kategoriene ikke fremstår som to absolutt separate enheter, men er forbundet av en kompleks, nesten eksistensiell kamp som gjennomsyrer menneskenes hjerter og selve essensen av tilværelsen.For eksempel, ifølge Dostojevskij, måles kampen mellom det guddommelige og djevelen ikke bare innenfor rammen av den tradisjonelle konfrontasjonen mellom godt og ondt. Der «er skjønnhet ikke bare en forferdelig, men også en mystisk ting. Her kjemper djevelen med Gud, og slagmarken er menneskenes hjerter.» Samtidig kan ikke forskjellen mellom det "guddommelige" og det "djevelske" reduseres til den vanlige forskjellen mellom godt og ondt, siden den dype polariteten trenger inn i selve essensen av tilværelsen (kilde: lenke txt).På den annen side, i bibelsk sammenheng, blir ondskap presentert som noe blottet for sitt eget essensielle grunnlag, som søker å ta menneskets frie rom og hjerte i besittelse. Det viktige poenget her er at mennesket er utstyrt med et skapende prinsipp som er i stand til å gi form til ondskap – det er menneskets energi og åndelige impuls som gir det eksistens (kilde: lenke txt).Et annet synspunkt hevder at alt skapt av Gud i utgangspunktet er godt, og ondskap oppstår bare som et avvik fra det naturlige, det vil si som et frivillig avvik fra den opprinnelige ordenen. Dermed fremstår ikke ondskap som en uavhengig enhet, men som fravær eller perversjon av det gode (kilde: lenke txt).Samtidig er det en oppfatning at forsøk på å forestille seg Gud uten deltakelse av ondskap er feil. Ethvert konsept som utelukker manifestasjoner av mørke viser seg å være «barbarisk og forferdelig». Denne ideen fører til konklusjonen at selv i den guddommelige essensen må det være en refleksjon av dualitet: både lys og mørke, som kommer til uttrykk i figuren Lucifer som et symbol på en gud med en dobbel natur (kilde: lenke txt).Til slutt understreker en annen tilnærming at Gud er fullstendig løsrevet fra det onde, selv om den definerer grensene som ondskapen kan operere innenfor. Her har ikke djevelen en uavhengig makt, men handler bare innenfor grensene satt av Gud, noe som nok en gang beviser ondskapens avhengighet av den guddommelige viljen (kilde: lenke txt).Gjennom prismet til ideen om dualiteten mellom godt og ondt, kan det derfor konkluderes med at begrepene Gud og djevelen ikke bare er antagonistiske poler, men gjenspeiler en kompleks, gjensidig avhengig dynamikk der ondskap fremstår enten som et resultat av et avvik fra den naturlige orden eller som en integrert del av kampen i menneskets indre verden, der arbeidet med gudgitt kraft bestemmer grensene for djevelens handling. I denne motsetningsfylte enheten har det onde ingen uavhengig eksistens, men eksisterer bare innenfor guddommelig bestemte grenser. Støttende sitat(er):«Derav den evige bekymringen. Skjønnhet er ikke bare en forferdelig, men også en mystisk ting. Her kjemper djevelen med Gud, og slagmarken er menneskenes hjerter.» Skillet mellom det «guddommelige» og det «djevelske» sammenfaller ikke med Dostojevskijs vanlige skille mellom «godt» og «ondt». ... Han avslører denne sannheten gjennom sin strålende antropologi. Dostojevskij var en antiplatonist.» (Kilde: lenke txt)«Denne bibelske historien viser på en måte at ondskap ikke har noe vesentlig grunnlag, den søker å gripe ledig plass, å fange menneskets hjerte. Og bare en person med sin energi, sin åndelige impuls kan gi denne ondskapen en viss eksistens.» (Kilde: lenke txt)"En annen av to ting er nødvendig: Enten bevarer disse prinsippene freden, noe som er umulig for det onde... Dermed (må det være) ett prinsipp, fritt for alt ondt. ... men alt som frivillig avviker fra det naturlige og går over i det unaturlige, befinner seg i det onde. Av natur er alt underordnet og lydig for skaperen." (Kilde: lenke txt)«Gud er fullstendig fri for det onde, men det onde er under hans kontroll, for det er Gud som bestemmer grensene for at det onde kan operere. Dessuten, på hans forsyns uutgrunnelige måter, for pedagogiske eller andre formål, bruker Gud noen ganger ondskap som et verktøy. ... djevelen har ingen makt der Gud ikke tillater ham å handle...» (kilde: lenke txt)