Tenke nytt om visjoner om suksess: Når tradisjon møter virkelighet
I det moderne samfunnet er en utvetydig oppfatning av suksess ofte forbundet med valg av et prestisjefylt yrke og å oppnå en "hederlig" utdanning. Foreldre tror at det er slike beslutninger som vil gi barna deres en anstendig fremtid og høy sosial status, noe som igjen påvirker omdømmet til hele familien. Men bak denne tilliten ligger det en dyptliggende frykt for fordømmelse og stigmatisering, når eventuelle avvik fra klassiske normer oppleves som en skam eller en svikt i oppdragelsen. I dag blir det mer og mer viktig å støtte hvert barns ønske om å uttrykke sin individualitet og finne sitt kall, uavhengig av sosiale stereotypier. Tross alt ligger den sanne essensen av suksess ikke så mye i yrket du har fått, men i valget av en livsvei som gjenspeiler personlige verdier og moralske kompass. Det er viktig å huske at ekte lykke og tilfredsstillelse kommer når en person finner seg selv og lever i harmoni med sin tro, og ikke bare tilfredsstiller andres forventninger.
Hvorfor foretrekker foreldre ofte at barna deres velger tradisjonelle yrker, og forlater den kunstneriske veien?Foreldre tror ofte at et barns suksess bestemmes av valget av et prestisjefylt og sosialt stabilt yrke. De tror at å motta en "hederlig" utdanning og engasjere seg i en tradisjonell virksomhet vil sikre en anstendig fremtid og sosial anerkjennelse, som igjen gjenspeiles i omdømmet til hele familien. For eksempel indikerer en av tekstene: «Mødre tenker vanligvis at det viktigste er at barna deres får prestisjetunge spesialiteter. Det er ingen grunn til å sette «høy» vitenskap og andre profesjoner opp mot hverandre. Det viktigste er hvordan vi gjør det. Det er viktig ikke hvem barnet vil være, men hva slags barn det vil være. Vi må begynne med dette. Og de starter med et yrke. Dette er en feil. I himmelens rike vil ikke Herren spørre hva slags utdannelse du hadde. Han vil spørre: «Hvordan var du? Hva valgte du: godt eller ondt?» (kilde: lenke txt)I samme sammenheng understrekes det at for mange foreldre oppfattes avvik fra den tradisjonelle veien, for eksempel å velge et yrke som ikke er relatert til høyere utdanningssystem, som et brudd på normer og til og med en skam for familien: «Det viser seg at en svikt i oppdragelsen ikke er når et barn ikke har fått høyere utdanning, men når det ikke har funnet seg selv. Men hvor ofte blir ikke foreldre redde hvis barnet gikk på skolen i stedet for instituttet! Eller han gikk ingen steder i det hele tatt, men bare lærer håndverk. Dette anses som en skam for foreldre. Det er en stereotypi her.» (kilde: lenke txt)Dermed forklares preferansen for tradisjonelle yrker ikke bare av foreldrenes personlige tro på behovet for å "oppfylle sin plikt" i forhold til sosiale normer, men også av frykten for sosial stigmatisering. Foreldre streber etter å få barna sine til å se vellykkede ut i andres øyne og ha muligheten til å "gå ut i verden", noe som ofte er forbundet med å få en prestisjefylt utdanning og en stabil, sosialt anerkjent jobb.Støttende sitat(er):«Mødre tenker vanligvis at det viktigste er at barna deres får prestisjetunge spesialiteter. Det er ingen grunn til å sette «høy» vitenskap og andre profesjoner opp mot hverandre. Det viktigste er hvordan vi gjør det. Det er viktig ikke hvem barnet vil være, men hva slags barn det vil være. Vi må begynne med dette. Og de starter med et yrke. Dette er en feil. I himmelens rike vil ikke Herren spørre hva slags utdannelse du hadde. Han vil spørre: «Hvordan var du? Hva valgte du: godt eller ondt?» (kilde: lenke txt)«Det viser seg at en svikt i oppdragelsen ikke er når et barn ikke har fått høyere utdanning, men når det ikke har funnet seg selv. Men hvor ofte blir ikke foreldre redde hvis barnet gikk på skolen i stedet for instituttet! Eller han gikk ingen steder i det hele tatt, men bare lærer håndverk. Dette anses som en skam for foreldre. Det er en stereotypi her.» (kilde: lenke txt)