Ekko av innvendig isolasjon
I dag er kronisk ensomhet i ferd med å bli ikke bare en følelsesmessig tilstand, men et komplekst skjæringspunkt mellom dype psykologiske opplevelser og undertrykkende sosiale omstendigheter. Det vokser ut av introspeksjon, når en person innser sin unikhet og samtidig føler behov for oppriktig kommunikasjon, noe som fører til selektivitet i valget av nære kontakter. Unge mennesker fordypet i prosessen med å danne sitt eget «jeg» møter en følelse av mindreverdighet, når den indre verden virker for tynn og sårbar for massevirkeligheten.
Parallelt med dette pålegger sosialt press og moderne grupperingstendenser ytterligere rammer der sann gjensidig forståelse er truet. Selv om tilstedeværelsen av et miljø kan virke som en garanti for tilhørighet, kan selv aktiv deltakelse i sosiale arrangementer i virkeligheten ikke erstatte en dyp følelsesmessig forbindelse mellom mennesker. Dessuten brukes ønsket om uavhengighet og kreativ vekst noen ganger av manipulatorer, noe som forverrer intern isolasjon og gjør sosial interaksjon til en labyrint av konvensjoner.
Oppsummert kan vi si at kronisk ensomhet er et resultat av en kompleks sammenveving av indre frykt, behov og ytre sosiale utfordringer. Erkjennelse av dette problemet og forståelse av dets mangefasetterte natur lar oss se etter nye måter til sann kommunikasjon og gjensidig støtte, som kan bryte den onde sirkelen av isolasjon og returnere den tapte varmen av kontakt til menneskeheten.
Hvilke sosiale og psykologiske faktorer kan bidra til utbruddet av kronisk ensomhet?
Kronisk ensomhet oppstår ofte i skjæringspunktet mellom komplekse indre psykologiske prosesser og ytre sosiale omstendigheter. Fra psykologiens synspunkt kan prosessen med selvbevissthet, når en person i økende grad henvender seg til sin indre verden, ledsages av et akutt behov for kommunikasjon, samtidig som selektiviteten til relasjoner øker. For eksempel, som nevnt:
"Å oppdage din indre verden er en veldig viktig, gledelig og spennende begivenhet, men det forårsaker også mange urovekkende og dramatiske opplevelser. Sammen med bevisstheten om ens unikhet, unikhet, ulikhet fra andre, kommer en følelse av ensomhet. Det unge "jeget" er fortsatt ubestemt, vagt, diffust, det oppleves ofte som en vag angst eller en følelse av indre tomhet som må fylles med noe. Derfor vokser behovet for kommunikasjon, og samtidig øker selektiviteten i kommunikasjonen og behovet for ensomhet. Bevissthet om ens egen særegenhet, ulikhet fra andre, forårsaker en følelse av ensomhet eller frykt for ensomhet, noe som er veldig karakteristisk for tidlig ungdom.»
(Kilde: lenke txt)
En slik intern separasjon mellom ens eget "jeg" og den allment aksepterte gruppen "vi" kan føre til at selv i nærvær av sosiale kontakter, føler en person seg isolert inne. Ungdomserfaringer, når ens eget selv oppfattes mer subtilt og delikat enn bildet av en jevnaldrende, bidrar også til fremveksten av en følelse av ensomhet, siden individet uforholdsmessig verdsetter sine behov for dyp og reell gjensidig forståelse.
På den sosiale siden spiller viktigheten av menneskelig kommunikasjon og behovet for anerkjennelse en avgjørende rolle. I det moderne samfunnet, der, som man kan se i et av utsagnene, møter folk en konstant mangel på oppriktige, dype kontakter:
«I Vesten identifiseres ensomhet med mangel på etterspørsel, marginalitet, det skammes og unngås på alle mulige måter, som om du sitter med et selskap i en bar eller i en gruppe fans på et stadion, du er ikke alene. Faktisk har håpløs indre ensomhet blitt et altomfattende universelt fenomen: som en konsekvens av kommunikasjon, møter, fester, bevegelser ...»
(Kilde: lenke txt)
Samtidig kan sosialt press og grupperingstendenser både holde en person i en gruppe og bidra til at hans individuelle behov og følelser forblir uhørt. Noen ganger kan til og med ønsket om uavhengighet og kreativ vekst, selv om det er en positiv egenskap, brukes av manipulatorer til å danne visse mønstre av sosial atferd som fratar en person ekte kontakt med andre:
"De psykologiske faktorene nevnt ovenfor kan under visse forhold bidra til utviklingen av en uavhengig, kreativ, moden personlighet, psykologisk, religiøst og vitenskapelig utdannet. Imidlertid er de også fellen som manipulatorer av menneskelig bevissthet og fiskere av menneskesjeler dyktig bruker, og dyktig leder dem til deres tjeneste. Tendensen til å gruppere er kanskje det viktigste individuelle psykologiske grunnlaget som oppmuntrer en person til å bli i organisasjonen og bli dens aktive deltaker."
(Kilde: lenke txt)
Til slutt spiller også oppvekstvilkårene og opplevelsen av samhandling i tidlig alder en rolle i dannelsen av holdninger til ensomhet. Hvis en frykt for avvisning eller en følelse av at ensomhet er assosiert med personlig utilstrekkelighet dannes i barndommen, kan dette male alle fremtidige sosiale interaksjoner i en skygge av isolasjon:
«Amok, som hørte mye fra pappa, havnet i en krangel allerede i barndommen. Faren hans tvang ham til å trene daglig i denne forbindelse. Ensomhet virket mer forferdelig for ham, og det var denne frykten som ansporet ham til mer aktiv handling, han trodde alltid at det var bedre å være skandaløs enn å være mindre syk enn å bli avvist, ikke tatt inn i spillspillerne..."
(Kilde: lenke txt)
Dermed kan kronisk ensomhet være et resultat av en kombinasjon av indre opplevelser (dyp introspeksjon, bevissthet om ens unikhet, en følelse av indre tomhet) og ekstern sosial dynamikk (mangel på oppriktige forbindelser, press fra gruppenormer, manipulerende strukturer i samfunnet og kulturelle egenskaper). Denne kombinasjonen skaper en ond sirkel der selv tilstedeværelsen av eksterne sosiale kontakter ikke er i stand til å tilfredsstille det dype behovet for ekte gjensidig forståelse og aksept.
Støttende sitat(er):
"Å oppdage din indre verden er en veldig viktig, gledelig og spennende begivenhet, men det forårsaker også mange urovekkende og dramatiske opplevelser. Sammen med bevisstheten om ens unikhet, unikhet, ulikhet fra andre, kommer en følelse av ensomhet. Det unge "jeget" er fortsatt ubestemt, vagt, diffust, det oppleves ofte som en vag angst eller en følelse av indre tomhet som må fylles med noe. Derfor vokser behovet for kommunikasjon, og samtidig øker selektiviteten i kommunikasjonen og behovet for ensomhet. Bevissthet om ens egen særegenhet, ulikhet fra andre, forårsaker en følelse av ensomhet eller frykt for ensomhet, noe som er veldig karakteristisk for tidlig ungdom.» (Kilde: lenke txt)
«I Vesten identifiseres ensomhet med mangel på etterspørsel, marginalitet, det skammes og unngås på alle mulige måter, som om du sitter med et selskap i en bar eller i en gruppe fans på et stadion, du er ikke alene. Faktisk har håpløs indre ensomhet blitt et altomfattende universelt fenomen: som en konsekvens av kommunikasjon, møter, fester, bevegelser ...» (Kilde: lenke txt)
"De psykologiske faktorene nevnt ovenfor kan under visse forhold bidra til utviklingen av en uavhengig, kreativ, moden personlighet, psykologisk, religiøst og vitenskapelig utdannet. Imidlertid er de også fellen som manipulatorer av menneskelig bevissthet og fiskere av menneskesjeler dyktig bruker, og dyktig leder dem til deres tjeneste. Tendensen til å gruppere er kanskje det viktigste individuelle psykologiske grunnlaget som oppmuntrer en person til å bli i organisasjonen og bli dens aktive deltaker." (Kilde: lenke txt)
«Amok, som hørte mye fra pappa, havnet i en krangel allerede i barndommen. Faren hans tvang ham til å trene daglig i denne forbindelse. Ensomhet virket mer forferdelig for ham, og det var denne frykten som ansporet ham til mer aktiv handling, han trodde alltid at det var bedre å være skandaløs enn å være mindre syk enn å bli avvist, ikke tatt inn i spillspillerne..." (Kilde: lenke txt)