Fra teori til praksis: Differensiering av semantiske kategorier
I den moderne verden, hvor teoretiske begreper kan ha en identisk semantisk sammensetning, er det spesielt viktig å ta hensyn til den praktiske konteksten. En introduksjon til analysen av grensene mellom kategorier begynner med erkjennelsen av at likhet på teorinivå ikke alltid samsvarer med deres reelle bruk i aktivitet. Det er ingenting som avgjør hvilken kategori som vil være i fokus før en bestemt oppgave eller situasjon dukker opp.Hovedideen er at praktisk anvendelighet blir en nøkkelfaktor for å skille ett konsept fra andre. Hvis ulike kategorier teoretisk sett kan oppfattes som isometriske, er det detaljene i applikasjonen som er med på å avgjøre hvilke aspekter som skal vektlegges og hvilke som skal stå i bakgrunnen. Dermed får skillet mellom det som ser ut til å være og det som virkelig er en avgjørende betydning for å evaluere den ytre representasjonen og det indre innholdet i fenomener.Konklusjonen er klar: det sanne skillet mellom kategorier ligger i deres praktiske bruk. Gitt spesifikke forhold og mål, kan vi ikke bare forstå, men også effektivt bruke teoretiske utsagn, og gjøre dem om til effektive verktøy for analyse og beslutningstaking. Det er en sterk påminnelse om at i jakten på mening er det alltid viktig å se på virkelige applikasjonsforhold.
Hvordan kan grensene mellom vage kategorier defineres, og hvorfor er det ikke noe klart skille i noen tilfeller?Det er mulig å bestemme grensene mellom ubestemte kategorier hvis vi ikke bare stoler på den teoretiske likheten i deres semantiske innhold, men først og fremst på de praktiske betingelsene for deres anvendelse. Teoretisk sett kan kategorier ha samme semantiske sammensetning, noe som fører til deres isomerialitet, men det er den spesifikke aktiviteten og bruksmåten som gjør det mulig å identifisere hvilke aspekter som skal vektlegges. Dermed blir den praktiske konteksten det avgjørende kriteriet for å skille en kategori fra en annen.For eksempel understreker et sitat at "teoretisk sett er det absolutt ingen forskjell mellom det uendelig lille, kontinuitet og grense ... Og bare praksis kan bestemme hva som kan og bør tas hensyn til, hvilken kategori som skal vektlegges, vektlegges, legges i grunnlaget og hvilken som skal presses ...» (kilde: lenke txt). Her kan man se at til tross for ekvivalensen av kategorier på teorinivå, er det den praktiske bruken som gjør det mulig å skille.Et annet eksempel viser hvordan persepsjon basert på skillet mellom et fenomen og dets representasjon skaper en viss klarhet: «Men tegnet, tegnet på dets uvitenhet, var det fast forankrede skillet mellom 'synes' og 'er' i mitt sinn ... Denne motstanden hadde imidlertid ingenting med kantianisme å gjøre. I kantianismen er tingen i motsetning til dens utseende» (kilde: lenke txt). Dette fragmentet indikerer at inndelingen av kategorier kan oppstå fra forskjellen mellom den eksterne presentasjonen og det interne innholdet i subjektet, når den ene oppfattes "som den er" og den andre bare vises.Mangelen på et klart skille i noen tilfeller skyldes det faktum at kategoriene, som teoretisk sett er de samme, bare får forskjeller i praktisk anvendelse. Faktorer som danner den praktiske konteksten visker ofte ut kunstig skapte grenser, spesielt når det gjelder komplekse eller overgangstilstander av fenomener. Dermed er differensieringsprinsippet basert på behovet for å ta hensyn til de spesifikke forholdene der kategorien får sin praktiske betydning.Støttende sitat(er):«Igjen insisterer vi på at det teoretisk sett ikke er noen forskjell mellom det uendelig lille, kontinuitet og grense, fordi den teoretiske og semantiske sammensetningen av disse kategoriene er nøyaktig den samme. Og bare praksis kan bestemme hva som kan og bør tas hensyn til, hvilken kategori som skal vektlegges, vektlegges, legges i grunnlaget og hvilken som skal skyves til side, bare ta som bakgrunn, bare tillate som materiale for forståelse av andre kategorier. Kort sagt, disse kategoriene er også isometriske.» (Kilde: lenke txt)«Men tegnet, tegnet på hans uvitenhet, var det fast forankrede skillet i mitt sinn mellom 'synes' og 'er'. Det virker slik og sånn, men i virkeligheten er det ganske annerledes, tvert imot, i fullstendig opposisjon til sin egen visjon. Denne motstanden hadde imidlertid ingenting med kantianisme å gjøre. I kantianismen er tingen i motsetning til dens utseende.» (Kilde: lenke txt)