Aktuelle eksperimenter: når vitenskapen krysser grensene
Moderne eksperimenter på mennesker forårsaker en storm av følelser og aktive tvister blant spesialister og publikum. Selvfølgelig er et av de mest urovekkende aspektene bruken av sårbare grupper. Barn, psykisk syke og innsatte befinner seg i en situasjon der deres deltakelse i eksperimenter blir et tvangstiltak, fratatt muligheten til å gi informert samtykke. Denne tilnærmingen setter spørsmålstegn ved etiske standarder og reiser spørsmål om rettferdigheten i prosesser når valget mellom ulike behandlingsmetoder påtvinges utenfra.Hovedvekten i disse eksperimentene er å sammenligne effektiviteten av ulike metoder for legemiddeladministrasjon, noe som ofte fører til at pasienter deles inn i grupper uten deres viten. Slike handlinger viser hvordan autoritetens og disiplinærsystemets innflytelse kan manipulere individet, og etterlate de subjektive erfaringene til deltakerne i eksperimentet i skyggen av vitenskapelige interesser. Dette undergraver ikke bare tilliten til medisinen, men reiser også viktige spørsmål om menneskerettigheter og prinsippene for menneskelighet i biomedisinsk forskning.Avslutningsvis oppfordrer analysen av slike eksperimenter oss til å tenke dypt over grensene for vitenskapelig fremgang. Standarder for informert samtykke må gjennomgås og sårbare grupper må beskyttes for å sikre at vitenskapelige fremskritt ikke bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Denne utfordringen krever at vi ikke bare er strengt regulert, men også at vi har en konstant dialog mellom forskere, etikere og samfunnet.
Hvilke funksjoner kan tolkes som å utføre et eksperiment på mennesker, og hva er de mulige målene med et slikt eksperiment?Svar: Flere viktige aspekter kan betraktes som tegn på et eksperiment på mennesker. For det første er det bruken av sårbare grupper – som barn, psykisk syke og innsatte – som ikke er i stand til å gi fritt og informert samtykke. For eksempel siterer en beskrivelse et tilfelle der «barn, mentale pasienter, fanger» blir subjekter fordi de er i en posisjon til å nekte behandling eller eksperimentering. I det beskrevne eksperimentet ble effekten av legemidlene sammenlignet, noe som innebar å dele pasientene inn i grupper og velge mellom ulike metoder for legemiddeladministrasjon (subkutan eller intramuskulær), mens foreldre og pasienter selv forble uvitende om studiens natur. Denne separasjonen og mangelen på informert samtykke indikerer tydelig intervensjonens eksperimentelle natur. (Støttesitat: "Spesielt ofte inkluderer kategorien av forsøkspersoner barn, mentale pasienter, fanger - som enten på grunn av sin situasjon ikke kan velge behandling, nekter eksperimentet. Som vitnet på konferansen ... Pasientene ved barnesykehuset ble delt inn i forsøksgrupper, og legene sammenlignet i så fall gammaglobulin er mer effektivt. Foreldrene mine mistenkte selvfølgelig ingenting.» – kilde: lenke txt)For det andre er det tegn på et eksperiment som avslører autoritetens innflytelse på en person. En av beskrivelsene av eksperimentet sier at under betingelsene for eksperimentet mer enn 90