Ideell verden: Jakten på perfeksjon
I vår moderne søken etter sanne verdier fremstår ideen om en ideell verden som den høyeste modellen for væren, som alt ufullkomment streber etter. Kjernen i dette konseptet er ideen om at verden, mettet med sine mangler, stadig vender seg til en høyere, engleaktig virkelighet – den meta-empiriske projeksjonen der hver del av livet får et perfekt bilde. Filosofiske avhandlinger fra forskjellige epoker fokuserer på to komplementære verdener: en, som vi ser og føler i hverdagen, og den andre, ideell, som inspirerer oss til veien til selvforbedring. Denne dynamiske ideen forener ikke bare jordisk erfaring og åndelige ambisjoner, men setter også kursen for transformasjonen av vår bevissthet, og hjelper oss til å innse dybden og betydningen av den indre søken etter perfeksjon. Til syvende og sist fremstår ikke den ideelle verden som et spesifikt sted, men som et lysende landemerke som hver eneste sjel er rettet mot, og som streber etter høyere harmoni og endeløs utvikling.
Finnes det en ideell verden der alt er ordnet riktig, og i så fall hvor kan det være?
Basert på materialene som presenteres, eksisterer ideen om en ideell verden som et konsept som skiller seg fra den ufullkomne verden. Det vil si at den ideelle verden ikke oppfattes som et bestemt fysisk sted, men som den høyeste modellen som alt ufullkomment streber etter. For eksempel sier en kilde at:
«En utilstrekkelig verden konfronterer seg selv med det mest tilstrekkelige og fullkomne som ikke er mindre virkelig enn originaliteten i dens ufullkommenhet, slik at det er to skapte verdener, selv om de er én skapt verden. Men for den ufullkomne verden er dens perfeksjon dens ervervede vesen, dens ideal og mål, den ønskede og riktige, den ideelle verden. Og denne ideelle verden, som et perfekt altetende kosmos for et ufullkomment kosmos, er ikke mindre original enn den ufullkomne verden, virkelig imot den.» (kilde: lenke txt)
Her understrekes det at den ideelle verden fremstår som perfeksjon, som er det endelige målet og idealet for ufullkommen væren. Denne overbevisningen styrkes i en annen kilde, som sier:
«Ved å definere den skapte verden som en universell skapt personlighet, definerer vi dens syndige ufullkommenhet som dens todeling til en ufullkommen empirisk personlighet og dens metaempiriske idealansikt eller bilde ... Siden todelingen av det ideelle og det ufullkomne er ganske reell, og siden idealet ikke er mindre virkelig enn det ufullkomne, kan vi snakke om to verdener: det ideelle og det ufullkomne. Den ideelle verden er engleverdenen." (Kilde: lenke txt)
Derfor, ifølge dette synet, er det to sammenhengende aspekter ved tilværelsen: den ufullkomne verden som vi møter i den materielle virkeligheten, og den ideelle, "engleaktige" verden, som er modellen for sann, perfekt eksistens.
Det er også verdt å merke seg at i tolkningen av Platons ideer presentert i en av kildene, oppfattes den ideelle verden som den mest perfekte modellen, som inkluderer både jordiske og menneskelige elementer, og dermed gjenspeiler drømmen om idealet som folk streber etter:
«Det er sant at i Phaido er den himmelske jorden avbildet med alle jordiske farger, og der kan du finne alt som er på jorden, men bare i den mest fullkomne form. Her ser den ideelle verden ut til å bestå ikke bare av abstrakte kategorier, men inkluderer også alt jordisk og menneskelig liv.» (Kilde: lenke txt)
Oppsummert kan vi si at den ideelle verden ikke eksisterer som et spesifikt geografisk sted, men som en grunnleggende, engleaktig (dvs. høyere) modell for væren, som aspirasjonene til hele den ufullkomne verden er rettet mot. Dette idealet er «utenfor» den alminnelige materielle virkeligheten, og er dets metaempiriske bilde eller det primære grunnlaget som bevisstheten og følelsen til hver person vender seg til.
Støttende sitat(er):
«En utilstrekkelig verden konfronterer seg selv som er den mest tilstrekkelige og perfekte, ikke mindre virkelige ... En perfekt verden... ikke mindre original enn den ufullkomne verden, den motsetter seg den virkelig.» (kilde: lenke txt)
«Å definere den skapte verden som en universell skapt person ... Vi kan snakke om to verdener: det ideelle og det ufullkomne. Den ideelle verden er engleverdenen." (Kilde: lenke txt)
«Det er sant at den himmelske jorden i Phaido er avbildet med alle jordiske farger ... Her ser den ideelle verden ut til å bestå ikke bare av abstrakte kategorier, men inkluderer også alt jordisk og menneskelig liv.» (Kilde: lenke txt)