Å fordype deg i musikkens verden skapt av Makan åpner for en helt ny virkelighet for å oppfatte lyder.

Makan og den musikalske forvandlingen

Å fordype deg i musikkens verden skapt av Makan åpner for en helt ny virkelighet for å oppfatte lyder. Fra de aller første tonene begynner lytteren å føle hvordan musikk blir noe mer enn bare et sett med lyder - det blir til et levende fenomen som kan påvirke den indre verden og endre ideen om selve naturen til den kreative prosessen.

Makans verk er basert på ideen om at lytteprosessen og musikkens innhold trenger inn i hverandre. Dette er ikke bare passiv persepsjon, men aktiv deltakelse, når hver lytter faktisk blir organisatoren av sin egen lydopplevelse. Her slutter musikken å være et frossent verk, den er preget av dynamikk: hver nye fremføring genererer en unik lyd som lar deg oppdage uventede fasetter av emosjonelle og estetiske opplevelser. En slik forståelse gjør persepsjonsprosessen til noe personlig, der individet ikke bare hører musikk, men går i dialog med den, og oppfatter den som et "følelsesspråk" som er i stand til å formidle dype emosjonelle budskap.

En spesiell plass i Makans arbeid er okkupert av ødeleggelsen av det tradisjonelle rammeverket for partiturmetoden, som gjør at hver forestilling kan bli en unik begivenhet. Dette utvider ikke bare grensene for persepsjon, men endrer også selve forståelsen av det musikalske miljøet. Lytteren begynner å legge merke til tidligere usynlige forhold mellom lyder, noe som kan sammenlignes med en endring i synsgeometrien – alt rundt er gjenoppbygd, noe som åpner for nye nivåer av mening og emosjonelle opplevelser.

Under påvirkning av slike musikalske verk oppstår noe mer enn bare estetisk nytelse. Fordypning i Makans musikk kan forårsake dype indre transformasjoner, stimulere skarpe følelsesmessige skift og til og med en radikal nytenkning av ens egen biografi. I disse soniske verdenene blir hver lytting en hendelse som kan sette et uutslettelig preg på sjelen, noe som gjør opplevelsen av musikk levende og transformerende.

Dermed er Makans arbeid en utfordring til tradisjonelle tilnærminger til musikalsk persepsjon, en invitasjon til dialog med verket og mulighetene for dype indre erfaringer. Det beriker ikke bare øret, men forvandler selve essensen av persepsjon, og gjør musikk til et kraftig verktøy for personlig og emosjonell endring.

Hvilke konsekvenser eller endringer i persepsjon kan oppstå når man lytter til Makans verk?

Å lytte til Makans verk kan radikalt endre oppfatningen av musikk, og påvirke ikke bare den emosjonelle responsen, men også selve mekanismen for å lytte til og tolke lydbilder.

For det første viser det seg at målrettet lytting og musikkens innhold henger sammen, noe som danner en spesiell persepsjonsspesifisitet. På den ene siden bidrar denne prosessen til å skape en institusjonell form for lytting, der lytteren gradvis ikke bare blir et publikum, men en slags "institusjon for publikum". Dette fremgår av følgende uttalelse:
«Lytting og innhold betinger hverandre. Der det er målrettet lytting, dukker også innholdet opp, og der det er innholdet i verket, er det også målrettet lytting. Lyttingens substans sikrer substansen i tingarbeidet ... Og alt dette til sammen danner opusmusikkens unike spesifisitet. Når det gjelder lyttingens institusjonalitet, manifesteres det i det faktum at målrettet lytting får sine egne institusjoner og institusjoner, og subjektet lytting, lytteren, blir gradvis forvandlet til en slags institusjon, offentlighetens institusjon ...» (kilde: lenke txt).

I tillegg legger Makans arbeid vekt på musikkens kommunikative funksjon, og gjør verket til et slags språklig budskap designet for målgruppen. Faktisk blir forbindelsen mellom komponisten og publikum lik en dialog, der musikken fungerer som et «følelsenes språk». Dette understrekes i følgende avsnitt:
«Det er klart at det er på grunn av dette at den økte oppmerksomheten på musikkens kommunikative funksjon øker. Det var fra denne tiden at musikk begynte å bli forstått som «følelsenes språk», og arbeidsopuset som et utsagn, nødvendigvis utformet for å bli hørt og oppfattet av adressaten-lytteren ...» (kilde: lenke txt).

Et annet viktig trekk er ødeleggelsen av de tradisjonelle prinsippene for partiturmetoden, noe som fører til at musikken slutter å være fast og blir en unik sonisk virkelighet for hver fremføring. Hver gang lyder verket på en ny måte, siden "hver ny fremføring av den musikalske teksten etter partituret genererer en helt ny lyd gitt" (kilde: lenke txt). En slik variasjon gjør at lytteren oppfatter musikk som en dynamisk prosess, der de gamle landemerkene viker for nye sensasjoner og tolkninger.

Det skal også bemerkes at Makans arbeid er i stand til å endre det generelle perspektivet på persepsjon. Lytteren, som blir kjent med disse verkene, begynner å se noe mer enn bare individuelle lydelementer, men ser integrerte kjeder av betydninger og følelser. Dette kan sammenlignes med en endring i persepsjonsgeometrien:
«Du ser ikke bare over, men også under det du ikke har sett før. Hele perspektivet du ser og bedømmer i endres, og følgelig endres alle vurderinger ..." (kilde: lenke txt).

Til slutt er slike verk i stand til å forårsake dype indre opplevelser, ledsaget av skarpe emosjonelle og psykologiske skift. Lytting kan være en hendelse ledsaget av en indre "rift" – en plutselig transformasjon av subjektiv persepsjon, som kan sees i følgende eksempel:
«Og så så jeg også noe som jeg ikke var klar over som barn ... Men uansett hva denne forståelsen er, bør den ikke dekke det viktigste i mitt eget velvære, at det har vært et brudd, et brudd i biografien min, en plutselig indre kollaps ...» (kilde: lenke txt).

Dermed kan lytting til Makans verk godt generere ikke bare en endring i måten vi oppfatter musikk som et fenomen, men også dype emosjonelle, estetiske og til og med personlige transformasjoner, noe som gjør lytteprosessen til en aktiv og livlig opplevelse.

Støttende sitat(er):
«Lytting og innhold betinger hverandre. Der det er målrettet lytting, dukker også innholdet opp, og der det er innholdet i verket, er det også målrettet lytting. Lyttingens substans sikrer substansen i tingarbeidet ... som danner den unike spesifisiteten til opusmusikk ..." (Kilde: lenke txt)

– Det er tydelig at det er på grunn av dette at den økte oppmerksomheten rundt musikkens kommunikative funksjon øker. Det var fra denne tiden at musikk begynte å bli forstått som «følelsenes språk», og arbeidsopuset som et utsagn, nødvendigvis utformet for å bli hørt og oppfattet av adressaten-lytteren ...» (Kilde: lenke txt)

«Hver nye fremføring av den musikalske teksten etter partituret genererer en helt ny lyd gitt ...» (Kilde: lenke txt)

«Du ser ikke bare over, men også under det du ikke har sett før. Hele perspektivet du ser og dømmer i endrer seg ...» (Kilde: lenke txt)

«Og så så jeg også det jeg ikke var klar over som barn ... det var et brudd, et brudd i biografien, en plutselig indre kollaps ...» (Kilde: lenke txt)