Å gi fra hjertet: veien til et dypt forhold
I en verden der oppriktighet og omsorg er valutaen, er nye relasjoner spesielt kraftige når de domineres av ønsket om å gi, ikke bare motta. Når du går inn i en emosjonell og rik utveksling, er det viktig å forstå at ekte kjærlighet manifesteres gjennom betingelsesløs giving – når en person glemmer hva han kan gi til en annen, og glemmer sitt eget "jeg". Denne relasjonsfilosofien forankrer ikke bare gjensidig respekt, men skaper også rom for ekte tillit.Hovedbudskapet her er klart: virkelig verdifulle forbindelser bygges på grunnlag av et uselvisk ønske om å dele sjelens varme, og ikke på et underbevisst ønske om å hevde sin betydning. Når vi gir uten å forvente noe tilbake, blir handlingen en slags soulsang, som fyller livet med mening og glede. Det er imidlertid viktig å huske at balansen mellom å gi og motta er avgjørende – et forhold trives når begge parter ikke bare er i stand til å gi, men også takknemlig motta, uten å forvrenge den gjensidige oppriktigheten i forventningene.Avslutningsvis sier det moderne synet på kjærlighet at for å bygge sterke og sunne relasjoner, må du legge bak deg egoisme og ønsket om å bekrefte din egen verdi. I stedet er det bedre å fokusere på gleden ved å gi, noe som skaper en støttende atmosfære der hvert møte blir en feiring av oppriktighet og gjensidig respekt.
Hva bør det nye forholdet være basert på: ønsket om å gi eller å motta?Et nytt forhold bør først og fremst være basert på ønsket om å gi, ikke bare motta. Som bemerket i en av kildene, "ser det ut til at det å gi er en av måtene å hevde oss på, for å vise oss selv og andre vår betydning. Men å motta fra en person på disse forholdene er veldig smertefullt. Kjærlighet kan bare gi når den glemmer seg selv; Når en person gir... ikke fordi en gave er påkrevd eller tvunget fra ham, men fordi det å gi er sjelens sang, det er en glede der man kan glemme seg selv til glede for en annen person» (kilde: lenke txt). Det vil si at ekte kjærlighet går utover egoisme, når en person gir uten krav, for en annens glede.I tillegg understrekes det at selv om det er viktig å kunne motta i kjærlighet, kan det å motta en god gjerning fra en person, hvis den er basert på forventningen om ens egen betydning, bli smertefull og til og med ydmykende, spesielt hvis gaven gis uten oppriktig kjærlighet og uten selvforglemmelse (kilde: lenke txt). Dermed, hvis et forhold er bygget på ønsket om å gi fra hjertet, blir det dypere og sunnere. Å gi er en handling der en person glemmer seg selv, og ikke ser etter bekreftelse på sin betydning, noe som lar deg bygge sterke, gjensidig respektfulle forbindelser.For å oppsummere kan det sies at det er bedre å basere et nytt forhold på et uselvisk ønske om å gi, siden det er denne tilnærmingen som minimerer smertefulle forventninger og skaper forutsetninger for oppriktig kjærlighet og gjensidig tillit.Støttende sitat(er):«Det virker for oss som om det å gi er en av måtene å hevde oss på, å vise oss selv og andre vår betydning. Men å motta fra en person på disse forholdene er veldig smertefullt. Kjærlighet kan bare gi når den glemmer seg selv; Når en person gir... ikke fordi en gave er påkrevd eller tvunget fra ham, men fordi det å gi er sjelens sang, det er en glede der man kan glemme seg selv til glede for en annen person.» (kilde: lenke txt)«På den annen side, i kjærlighet må du være i stand til å motta, men noen ganger er det mye vanskeligere å motta enn å gi. Vi vet alle hvor smertefullt det er å motta noe, å oppleve en god gjerning fra en person som vi enten ikke elsker eller ikke respekterer; det er ydmykende, fornærmende.» (Kilde: lenke txt)