Ved historiens begynnelse var flerekteskap faktisk en del av en kompleks kulturell og sosial prosess, der normer syntes å være diktert av religiøse kanoner.

Forbud mot polygami i arabiske samfunn: En vei til likhet

Ved historiens begynnelse var flerekteskap faktisk en del av en kompleks kulturell og sosial prosess, der normer syntes å være diktert av religiøse kanoner. Over tid var det imidlertid en kritisk revurdering av praksisen, da det ble klart at dens opprinnelse var en refleksjon av menneskelige lidenskaper snarere enn en ubestridt guddommelig institusjon. Som svar på forsøkene fra talsmenn for polygami på å rettferdiggjøre det som en løsning på sosiale og demografiske dilemmaer, peker moderne forskning på inkonsekvensen i slike argumenter, og viser at demografiske ubalanser og moralske spørsmål krever dypere analyse. I tillegg viser historisk erfaring at polygami aldri har blitt en massenorm i alle muslimske samfunn – praksisen er fortsatt begrenset i en rekke arabiske land, mens monogami råder i regioner som Tyrkia, Syria eller til og med blant russiske muslimer. Resultatet av denne evolusjonære prosessen var ønsket om mer transparente, rettferdige og bærekraftige ekteskapelige forhold som oppfyller modernitetens krav og bidrar til byggingen av et samfunn der kvinners rettigheter og verdighet kommer først.

Hva er de historiske og kulturelle årsakene til forbudet mot polygami, spesielt i sammenheng med arabiske samfunn?

Historisk og kulturelt er forbudet mot polygami i arabiske samfunn assosiert med en rekke faktorer som gjenspeiler en nytenkning av tradisjonelle normer og en kritisk vurdering av de opprinnelige begrunnelsene for praksisen. Opprinnelig ble tillatelse til å ha opptil fire koner, som det står i Koranen (f.eks. vers 4:3), ikke oppfattet som en direkte guddommelig institusjon, men snarere som et resultat av menneskelige valg diktert av sensuelle motiver. Dermed indikerer en av kildene:
«Koranen tillater en mann å ha fire koner (4:3). Denne institusjonen viser ikke den guddommelige, men den menneskelige kilden til islams opprinnelse. Hovedmotivet er godt synlig - sensuelt. Muhammed selv hadde flere koner enn det antallet han har fastsatt i Koranen...» (kilde: lenke txt).

Over tid ble kritikken av denne bestemmelsen intensivert, spesielt når forsvarere av polygami prøvde å rettferdiggjøre den i form av å løse moralske, demografiske og sosiale problemer. Slike argumenter blir imidlertid tilbakevist av både logiske og statistiske data, som viser at demografiske ubalanser ikke kan forklares og at virkeligheten i islamske land er mye mer kompleks. Dette står for eksempel i følgende avsnitt:
«Noen ganger blir du overrasket over hvor elastisk menneskelig logikk kan være når man prøver å rettferdiggjøre enhver ufullkommenhet. Moderne forsvarere av islam prøver å bevise at polygami er den beste familieformen som gjør det mulig å løse moralske, demografiske og sosiale problemer. De sier at polygami er nødvendig fordi det er betydelig flere kvinner enn menn i samfunnet... Påstanden om de moralske fordelene ved polygami er falsk.» (Kilde: lenke txt)

Til slutt viser historisk erfaring at polygami i den islamske verden i praksis ikke var så utbredt som det kan virke. Spesielt har denne praksisen blitt observert hovedsakelig i noen arabiske land, og i andre regioner – som Tyrkia, Syria eller til og med i russiske muslimske samfunn – er den praktisk talt fraværende eller funnet innenfor svært snevre grenser. Dette indikerer at kulturelle og sosiale normer, så vel som kvinners posisjon i ekteskapelige forhold, har spilt en betydelig rolle i å bevege seg bort fra polygami over tid til fordel for monogame modeller som fremmer større stabilitet og rettferdighet mellom ektefeller. Som understreket:
«Fenomenet polygami i den islamske verden er ikke utbredt. Det er typisk for arabiske land. Verken i Tyrkia, eller i Syria, eller blant russiske muslimer er det praktisk talt ikke noe slikt. Hvor sterk er kvinners posisjon i muslimske ekteskap, hvor høy er barrieren som må overvinnes for å bli skilt? En mann kan forlate en kvinne av nesten hvilken som helst grunn...» (Kilde: lenke txt)

Dermed er de historiske og kulturelle årsakene til avvisningen av polygami i arabiske samfunn forankret i en kritisk revurdering av tradisjonelle forvrengninger, anerkjennelsen av dens opprinnelse diktert av menneskelige snarere enn guddommelige motiver, og betraktninger knyttet til sosiodemografisk virkelighet, som til slutt bidro til overgangen til mer transparente og likeverdige ekteskapelige forhold.

Støttende sitat(er):
«Koranen tillater en mann å ha fire koner (4:3). Denne institusjonen viser ikke den guddommelige, men den menneskelige kilden til islams opprinnelse. Hovedmotivet er godt synlig - sensuelt. Muhammed selv hadde flere koner enn det antallet han har fastsatt i Koranen...» (Kilde: lenke txt)
«Noen ganger blir du overrasket over hvor elastisk menneskelig logikk kan være når man prøver å rettferdiggjøre enhver ufullkommenhet. Moderne forsvarere av islam prøver å bevise at polygami er den beste familieformen som gjør det mulig å løse moralske, demografiske og sosiale problemer. De sier at polygami er nødvendig fordi det er betydelig flere kvinner enn menn i samfunnet... Påstanden om de moralske fordelene ved polygami er falsk.» (Kilde: lenke txt)
«Fenomenet polygami i den islamske verden er ikke utbredt. Det er typisk for arabiske land. Verken i Tyrkia, eller i Syria, eller blant russiske muslimer er det praktisk talt ikke noe slikt. Hvor sterk er kvinners posisjon i muslimske ekteskap, hvor høy er barrieren som må overvinnes for å bli skilt? En mann kan forlate en kvinne av nesten hvilken som helst grunn...» (Kilde: lenke txt)