Hvilken symbolsk betydning kan ligge i lyden av en klokke som ringer o
Lyden av klokkeringer om natten oppfattes ofte som et symbol på overgangen fra den synlige verden til det som er skjult utenfor hverdagens grenser. Natteklokkene er assosiert med slutten av dagen, når lyset svinner, og det kommer et øyeblikk da tiden, så å si, reduseres til sin siste akkord. Denne lyden minner oss om livets forgjengelighet og uunngåeligheten av slutten av livssyklusen. Så, som det uttrykkelig sies i en kilde:«Det siste sandkornet i klokken er det siste slaget i menneskehjertet, den siste dråpen er menneskets siste åndedrag. Det var et solur, hvor tiden ble indikert med en skygge. Morgen er et bilde på barndom, middag er et bilde på modenhet, og kveld er et bilde på alderdom. Og så går solen ned under horisonten, skyggene blekner, natten faller på; Klokken er stille, som om tiden selv er i ferd med å dø. Med en stemme som minner om evighet og død, ringer klokken.» (Kilde: lenke txt)Denne passasjen understreker at klokkeringingen om natten høres ut som en påminnelse om det evige, om overgangen fra en tilstand av væren til en annen – fra liv til død og omvendt, om den kontinuerlige syklusen som forbinder de ulike stadiene i menneskelig eksistens. Dermed kan nattringingen av bjeller symbolisere ikke bare slutten, men også oppvåkningen av åndelig bevissthet, og få deg til å tenke på en persons plass i tid og hans forbindelse med evigheten.Støttende sitat(er):«Det siste sandkornet i klokken er det siste slaget i menneskehjertet, den siste dråpen er menneskets siste åndedrag. Det var et solur, hvor tiden ble indikert med en skygge. Morgen er et bilde på barndom, middag er et bilde på modenhet, og kveld er et bilde på alderdom. Og så går solen ned under horisonten, skyggene blekner, natten faller på; Klokken er stille, som om tiden selv er i ferd med å dø. Med en stemme som minner om evighet og død, ringer klokken.» (Kilde: lenke txt)