Kritikk: Broen mellom opplysning og begrensninger
Kritikk er et fantastisk verktøy som kan transformere vår oppfatning, som en bro som skjulte ideer flyter over fra dypet av underbevisstheten til den bevisste tankens livlighet. Helt i begynnelsen manifesterer dens innflytelse seg som en kreativ dialog mellom den indre verden og den ytre virkeligheten, og åpner for nye fasetter og betydninger som tidligere forble utenfor vår forståelse. Denne prosessen lar deg avsløre forfatterens flerlags intensjoner, gjøre oppfatningen av kunstverket dyp og rik, og legge til nye farger og følelser til det.Kritikk kan imidlertid også bli et instrument for begrensning hvis dens kraft brukes til å kontrollere tankeprosessen. Når ytre holdninger begynner å diktere den eneste tillatte tolkningen, blir den negative effekten håndgripelig – tankefriheten undertrykkes, og mulighetene for selvuttrykk og følelsesmessig respons minimeres. I en slik situasjon blir kritikk til en slags ond sirkel, der enhver dissens undertrykkes, og personlig oppfatning blir til en lydig repetisjon av allment aksepterte normer.I sum ligger kritikkens kraft i dens doble natur: den kan både utvide tenkningens grenser og begrense dem, og frata oss muligheten til å oppleve et vell av følelser og en rekke synspunkter. Bevissthet om denne balansen lar oss håndtere verktøyet for kritisk evaluering mer bevisst, samtidig som vi opprettholder evnen til ikke bare å føle dypt, men også å tenke fritt.
Hvordan påvirker kritikk vår persepsjon og hvordan kan den blokkere bevisstheten vår?Kritikk kan ha både en kreativ, ekspanderende innvirkning og i visse tilfeller blokkere bevisstheten vår, noe som begrenser vår evne til å oppfatte verden på mange måter.På den ene siden fungerer kritikken som en formidler mellom det ubevisste og bevisstheten. En kilde sier: «Hvis vi tenker på et kunstverk som en 'manifestert gest av væren', så viser den kritiske evalueringen seg alltid å være en dialog med et visst absolutt. Og ikke engang en dialog, men en polylog, siden det her er en slags "oversettelse" av betydninger og verdier fra underbevissthetens sfære til bevissthetsfeltet, ikke bare til skaperen, men også til personen som oppfatter dette kunstverket. Kritikeren, derimot, er engasjert i oppdagelsen og evalueringen av implisitte, oftest bare vagt mistenkelige betydninger.» (kilde: lenke txt) Denne prosessen med "oversettelse" lar en person bevisst oppfatte forfatterens intensjoner og de indre betydningene av verket, og avsløre tidligere ubevisste aspekter av virkeligheten.På den annen side kan kritikk eller beslektede former for kontroll hindre fri tanke og begrense vår bevissthet. For eksempel, når praksisen med å kontrollere tankeprosessen dukker opp, slutter en person å oppfatte virkeligheten fritt, fordi han under press fra ytre holdninger begynner å oppfatte verden på en altfor ensidig måte: «Praksisen med å stoppe tanker fratar en person evnen til å teste virkeligheten. Hvis en person bare er i stand til å tenke positivt om gruppen, er han "hekta". Hvis læren er fullkommen og lederen er utmerket, er alle problemene en person kan ha skylden for seg selv. Han vet at han bare må klandre seg selv for alt og jobbe enda hardere. Tankekontroll blokkerer effektivt alle følelser som ikke passer inn i rammeverket for gruppedoktrinen. Med hans hjelp blir et medlem av sekten forvandlet til en lydig slave.» (Kilde: lenke txt, side: 512-513) Derfor, når kritikk blir til et instrument for dogmatisme og kontroll, kan den "stoppe" tankestrømmen, og frata en person muligheten til fritt å evaluere og oppleve den emosjonelle rikdommen i livet rundt.For å oppsummere kan vi si at kritisk evaluering kan berike vår oppfatning betydelig, og bidra til å overføre skjulte betydninger fra underbevisstheten til bevisst tenkning. Men hvis denne vurderingen er for streng eller brukes til kontroll, kan den kvele tankefriheten og begrense den emosjonelle oppfatningen av virkeligheten.Støttende sitat(er): «Hvis vi tenker på et kunstverk som en 'manifestert gest av væren', så viser den kritiske evalueringen seg alltid å være en dialog med et visst absolutt. Og ikke engang en dialog, men en polylog, siden det her er en slags "oversettelse" av betydninger og verdier fra underbevissthetens sfære til bevissthetsfeltet, ikke bare til skaperen, men også til personen som oppfatter dette kunstverket. Kritikeren, derimot, er engasjert i oppdagelsen og evalueringen av implisitte, oftest bare vagt mistenkelige betydninger.» (kilde: lenke txt) «Praksisen med å stoppe tanker fratar en person evnen til å teste virkeligheten. Hvis en person bare er i stand til å tenke positivt om gruppen, er han "hekta". Hvis læren er fullkommen og lederen er utmerket, er alle problemene en person kan ha skylden for seg selv. Han vet at han bare må klandre seg selv for alt og jobbe enda hardere. Tankekontroll blokkerer effektivt alle følelser som ikke passer inn i rammeverket for gruppedoktrinen. Med hans hjelp blir et medlem av sekten forvandlet til en lydig slave.» (Kilde: lenke txt, side: 512-513)