Frihet i krysningspunktet mellom valg og besluttsomhet
Filosofiske refleksjoner over vår tid åpner for oss en fantastisk og mangefasettert verden av frihet, hvor personlige følelser og objektive lover for relasjoner er tett sammenvevd. I begynnelsen av reisen opplever vi frihet som en indre opplevelse fylt med muligheter og et utbrudd av energi, men denne subjektive opplevelsen gjenspeiler ikke alltid de sanne grensene for valg. På den ene siden hjelper personlige følelser og psykologisk holdning oss å forstå hva som virkelig er viktig, og får oss til å føle oss som herrer over vår egen skjebne. Men så snart vi prøver å bevege oss bort fra de snevre grensene for individuell persepsjon, innser vi at en sann viljebeslutning ikke kan ignorere de skjulte underliggende kausalitetslovene som styrer våre handlinger.Senere i diskusjonen om frihet blir det klart at det alltid finnes et bredt spekter av alternativer som lar oss velge mellom ulike mål. Et interessant bilde presenteres her: vi kan uavhengig bestemme retningen på livet vårt og foretrekke en eller annen vei. Behovet for valg forblir imidlertid uunngåelig, og selv når vi føler oss frie, fortsetter grunnleggende kausalitet å holde oss i armene. Dermed blir entreprenørskapet i enhver beslutning både en handling av selvuttrykk og et element i en mer global prosess, der personlig initiativ bare "sublimerer" det uunngåelige hendelsesforløpet.Dermed fremstår frihet til syvende og sist som et dynamisk og kontrasterende fenomen, der subjektive opplevelser sameksisterer med objektive bestemmelser. Dette komplekse bildet lærer oss å akseptere mangfoldet av valg og å innse at til tross for den tilsynelatende uavhengigheten, er våre beslutninger alltid forankret i universets større lover.
Er det et reelt valg, eller er alt i livet allerede forutbestemt?Når du svarer på spørsmålet ditt, er det klart at de filosofiske refleksjonene som presenteres i sitatene gir rom for en ambivalent forståelse av frihet. På den ene siden peker noen argumenter på at følelsen av frihet, selv om den er en viktig subjektiv opplevelse, ikke sammenfaller med den objektive virkeligheten av valg. For eksempel bemerker en av kildene: «Problemet med frihet ligger ikke i subjektive følelser av frihet eller ikke-frihet. Det kan godt være at en psykologisk fritt utført handling... gjør oss nok en gang til slaver av vår uverdige avhengighet ... Men så lenge vi ikke kan forstå perspektivene i livet vårt som helhet, kan vi neppe forvente at følelsen av frihet eller ikke-frihet skal sammenfalle med det som føles, med den virkelige eksistensen av frihet eller ikke-frihet. Uansett kan ikke spørsmålet om frihet løses innenfor rammen av psykologi alene, selv om den sanne løsningen på problemet også må omfatte psykologiske data. Men dette betyr at vi må gå utover psykologiens rammer og reise spørsmålet om frihet i seg selv, og ikke bare om følelsene av frihet eller ikke-frihet som følger med viljemessige valg.» (Kilde: lenke txt)På den annen side presenteres et annet syn på frihet i diskusjonen, som understreker at vi ofte står fritt til å velge mellom ulike målsetninger, men selve det at valg er nødvendig er uunngåelig. Det vil si at selv om alternativene foran oss kan være mange, kan vi ikke unngå behovet for å velge: «Mulighetenes horisont er alltid åpen for oss. Vi står fritt til å velge en eller annen sirkel for målfastsettelse. Til slutt kan vi ikke gjøre noe i det hele tatt og føre en vegetativ livsstil på Oblomovs måte. Vi er ikke frie i kausale og spontane bestemmelser. Men vi har et ganske bredt valgfelt mellom ulike målsettinger, og vi kan velge mellom ulike måter å nå det samme målet på. Vi er frie i objektet for valg, men vi er ikke frie i selve nødvendigheten av valg.» (Kilde: lenke txt)Dermed kan det sies at det på den ene siden er rom for frihet til å velge spesifikke måter og midler for å nå mål, men på den andre siden er dette valget i seg selv forhåndsbestemt av det generelle forløpet av årsak-virkning-forhold. Valghandlingen, som er inntreden av en ny determinant, avskaffer ikke kausalitetsloven, men "sublimerer" den bare til formål. Dette indikerer at spørsmålet om valgets realitet forblir komplekst og mangefasettert, der objektiv bestemmelse eksisterer side om side med en subjektiv vektlegging av valgmuligheten.Støttende sitat(er):«Problemet med frihet ligger ikke i subjektive følelser av frihet eller ikke-frihet ... Men dette betyr at vi må gå utover psykologiens rammer og reise spørsmålet om frihet i seg selv, og ikke bare om følelsene av frihet eller ikke-frihet som følger med viljemessige valg.» (Kilde: lenke txt)«Mulighetenes horisont er alltid åpen for oss. Vi står fritt til å velge en eller annen sirkel for målbestemmelse ... Vi er frie i objektet for valg, men vi er ikke frie i selve nødvendigheten av valg.» (Kilde: lenke txt)