I den moderne verden søker folk ofte å skjule sannheten, fordi noen ganger oppleves kunnskapen om ærlige fakta som et truende møte med smerte, sykdom eller til og med overhengende død.

Mysterium, frykt og den skjulte sannheten

I den moderne verden søker folk ofte å skjule sannheten, fordi noen ganger oppleves kunnskapen om ærlige fakta som et truende møte med smerte, sykdom eller til og med overhengende død. Denne indre frykten for fysisk og psykisk smerte genererer et ønske om å unngå negative svar og fører til at mange foretrekker illusorisk ro i stedet for å møte de harde konsekvensene av sine handlinger. I tillegg er det en oppfatning at visse sannheter bør holdes innenfor et mystisk rammeverk og forbli utilgjengelige for hverdagsforståelse, noe som ytterligere øker følelsen av mystikk og fare. Det ukjente er alltid foruroligende, fordi dets potensial til å snu opp ned på verden slik vi kjenner den, får oss til å tenke på dype, ofte undertrykte aspekter ved menneskelig eksistens. Til slutt, moralsk plikt og ansvar overfor samfunnet krever åpenhet: å tie om feil eller synder kan føre til akkumulering av skjult skade, noe som ytterligere undergraver tilliten og fører til destruktive konsekvenser i forholdet mellom mennesker. Dermed skyldes spørsmålet om å skjule sannheten ikke bare irrasjonell frykt, men også ønsket om å bevare en viss åndelig verdi av informasjon, som i sine hemmelige fasetter gjenspeiler både våre indre svakheter og behovet for moralsk ærlighet for samfunnets stabilitet.

Hva kan være grunnene til å skjule svaret og hvorfor oppleves det som noe skremmende?

Svaret kan ligge i flere aspekter. For det første, som en kilde bemerker, har mange mennesker en tendens til å skjule svaret eller sannheten på grunn av en dyp frykt for sykdom, død og smerte – både fysisk og psykisk. Denne frykten er så sterk at den oppmuntrer dem til å unngå negative svar, siden bevisstheten om mulige konsekvenser (sykdom, straff, anger) oppfattes som noe ekstremt ubehagelig og skremmende. Dette står i følgende sitat:
«Og Satan vet meget godt at det moderne menneske er redd for sykdom. At han er redd for døden fordi han er rampete og vet at han må svare for alt – det vet han noen ganger latent, i underbevisstheten. Derfor ønsker han å forlenge sin motbydelige tilværelse så lenge som mulig. En person er generelt redd for smerte, ikke bare fysisk, men også mental. Så det er ikke overraskende at mange skjuler negative svar eller sannheter.» (Kilde: lenke txt)

For det andre er det forestillingen om at visse mysterier eller sannheter må forbli skjult og innrammet i mystiske gåter. Et slikt hellig hemmelighold gir informasjon en spesiell status, til og med utilgjengelig for vanlig forståelse. Dette forårsaker en følelse av angst og redsel, siden det ukjente alltid oppfattes som noe truende, i stand til å endre det vanlige verdensbildet. Følgende avsnitt snakker om dette:
«Og ikke bare i likheten med oss, som ikke er i stand til å nå det forståelige direkte i kontemplasjon, og som er bundet av den vanemessige og kjente rekkefølgen av konklusjoner, som plasserer bildene som er tilgjengelige for oss foran det betraktede på en stygg og overnaturlig måte, men også i det faktum at det er høyst passende at mystiske ytringer skjules ved hjelp av ubeskrivelige og hellige gåter, og å betrakte den hellige og skjulte sannheten i overordnede sinn som utilgjengelige for mengden.» (Kilde: lenke txt, side: 68)

Til slutt er et annet aspekt knyttet til moralsk og sosialt ansvar. Som en av de klassiske tekstene understreker, kan taushet om synd, feil eller feil føre til enda større fare: skjult sannhet akkumulerer skade, noe som ytterligere kan ødelegge tilliten og føre til dype åndelige og sosiale omveltninger. Her oppfattes fortielse ikke bare som et forsøk på å unngå straff, men også som en potensielt destruktiv faktor som forverrer de indre manglene til en person og hans omgivelser:
«For stille synd er purulent skade i sjelen. Akkurat som vi ikke kaller en velgjører den som beholder skadelige ting i kroppen... - så betyr åpenbart å skjule synd å forberede døden for de syke. ... Skjul derfor ikke hverandres synder, for at dere ikke skal bli brodermord fra en som elsker brødre.» (Kilde: lenke txt, side: 46)

Dermed kan årsakene til å skjule svaret skyldes både dypt forankret frykt (frykt for smerte, frykt for dødens uunngåelighet og ubehagelige konsekvenser), og ønsket om å bevare noe mystisk, hellig informasjon, som bevisst bør forbli utilgjengelig for massene. Denne tildekkingen oppfattes som skremmende fordi den antyder tilstedeværelsen av noe som folk ikke ønsker å se eller innrømme – enten det er en dyp indre sårbarhet, moralsk feil eller ukjente aspekter ved livet som kan forstyrre den vanlige tingenes orden.

Støttende sitat(er):
«Og Satan vet meget godt at det moderne menneske er redd for sykdom. At han er redd for døden fordi han er rampete og vet at han må svare for alt – det vet han noen ganger latent, i underbevisstheten. Derfor ønsker han å forlenge sin motbydelige tilværelse så lenge som mulig. En person er generelt redd for smerte, ikke bare fysisk, men også mental. Så det er ikke overraskende at mange skjuler negative svar eller sannheter.» (Kilde: lenke txt)

«Og ikke bare i likheten med oss, som ikke er i stand til å nå det forståelige direkte i kontemplasjon, og som er bundet av den vanemessige og kjente rekkefølgen av konklusjoner, som plasserer bildene som er tilgjengelige for oss foran det betraktede på en stygg og overnaturlig måte, men også i det faktum at det er høyst passende at mystiske ytringer skjules ved hjelp av ubeskrivelige og hellige gåter, og å betrakte den hellige og skjulte sannheten i overordnede sinn som utilgjengelige for mengden.» (Kilde: lenke txt, side: 68)

«For stille synd er purulent skade i sjelen. ... Skjul derfor ikke hverandres synder, for at dere ikke skal bli brodermord fra en som elsker brødre.» (Kilde: lenke txt, side: 46)