Fasetter av ønsker: Når «jeg vil» møter «jeg vil ikke»
Når vi kaster oss inn i den subtile verden av ønsker, innser vi at vår følelse av "ønske" ikke er begrenset til en enkel aspirasjon, men er et dypt ønske om å hevde vår essens gjennom erfaring og nytelse. Det er ikke bare et ønske om å få noe, men et forsøk på å fylle livet med fylde, der hver følelse spiller en viktig rolle. Men hvis intensiteten av dette ønsket er utilstrekkelig, blir ønsket til en tilstand av avvisning – til "jeg vil ikke". I denne indre dialogen sammenligner vi hele tiden våre ambisjoner med virkeligheten, der idealet om nytelse og opplevelsenes temporalitet kolliderer og forårsaker et avvik mellom det vi drømmer og det vi har. Det er denne spenningen som avgjør om vi forblir i en aktiv impuls eller synker ned i passivitet. Til syvende og sist er grensen mellom begjær og mangel på begjær et resultat av vår indre dialog, der begjæret etter det evige og det absolutte stadig revideres til reelle begrensninger. Denne prosessen er dynamisk og demonstrerer dybden av vårt ønske om selvuttrykk, og viser hvordan de nesten usynlige nyansene av begjær former vår oppfatning av livet.
Hvordan bestemmes grensen mellom «vil» og «jeg vil ikke», og hva former vår forståelse av denne grensen?Vår forståelse av grensen mellom "ønsker" og "vil ikke" bestemmes ikke bare av tilstedeværelsen eller fraværet av ønske, men snarere av kvaliteten og fullstendigheten av selve ønsket. På den ene siden, når vi opplever begjær, er det ikke bare et ønske om å få noe, men et forsøk på å hevde oss selv gjennom den ønskede nytelsen eller tilstanden. Men hvis dette ønsket ikke har den nødvendige intensiteten, hvis det ikke er nok, eller hvis det er ufullkomment i sitt forsøk på å fange fullstendighet, går det automatisk over i en tilstand av "Jeg vil ikke." Som forfatteren skrev:«'Jeg vil ikke nyte' betyr 'Jeg vil, men jeg vil ikke ha nok.' Naturligvis, i det andre tilfellet, blir ikke selve viljen alltid anerkjent; for den er der alltid, ellers ville jeg ikke engang tenke på glede. Når jeg streber etter en bestemt nytelse, ønsker jeg å etablere meg i den, men jeg vet at den er midlertidig; og derfor "vil like" (dvs. vil ikke ha nok) at det alltid skal være meg..." (kilde: lenke txt)Dermed dannes grensen gjennom den indre spenningen mellom aspirasjonens fylde og dens ufullkommenhet. Hvis ønsket er rettet mot noe evig eller absolutt, og virkeligheten viser seg å være begrenset og begrenset, så utvikler spenningen seg til en negativ oppfatning – til "jeg vil ikke". Denne dynamikken viser at vår forståelse av grensen bestemmes av sammenstøtet mellom idealet (begjæret i sin ideelle fylde) og virkeligheten, der det ønskede bare delvis manifesteres.Oppsummert er ikke grensen mellom «vil» og «vil ikke» en skarp linje, men et resultat av en intern dialog der ønsket hele tiden vurderes for å etterleve våre ambisjoner og forventninger. Eksklusiviteten eller utilstrekkeligheten av begjær i forhold til våre ideer om nytelsens fylde eller meningen med tilværelsen avgjør om følelsen av aktivitet og aspirasjon går over i en tilstand av avvisning eller passivitet.Støttende sitat(er):«'Jeg vil ikke nyte' betyr 'Jeg vil, men jeg vil ikke ha nok.' Naturligvis, i det andre tilfellet, blir ikke selve viljen alltid anerkjent; for den er der alltid, ellers ville jeg ikke engang tenke på glede. Når jeg streber etter en bestemt nytelse, ønsker jeg å etablere meg i den, men jeg vet at den er midlertidig; og derfor "vil like" (dvs. vil ikke ha nok) at det alltid skal være meg. Men hvis jeg derfor ønsker nytelsens evighet, og den ikke er evig, vil jeg ikke nok, maktesløst, jeg vil ikke.» (kilde: lenke txt)