I den moderne verden forårsaker spørsmålet om menneskets opprinnelse alltid opphetede diskusjoner og får oss til å tenke på selve essensen av eksistensen.

Menneske: Skjebne eller evolusjon?

I den moderne verden forårsaker spørsmålet om menneskets opprinnelse alltid opphetede diskusjoner og får oss til å tenke på selve essensen av eksistensen. På den ene siden sier den gamle tradisjonen at mennesket ble skapt bevisst, i den øvre makts bilde og likhet, noe som gir hver enkelt av oss en spesiell oppgave og hellig hensikt. Dette synet formidler ideen om at vår essens er fylt med en dyp åndelighet og unikhet som ligger i skaperen selv.

På den annen side foreslår det vitenskapelige samfunnet å vurdere menneskets opprinnelse som en naturlig prosess bygget på prinsippene om naturlig utvalg og evolusjon. I dette paradigmet er vi ikke unntaket, men et resultat av endeløse biologiske endringer, der tilpasning og samarbeid spiller en nøkkelrolle. Dette synet understreker at utviklingen av menneskekroppen er en logisk forlengelse av naturlovene og at vår verdi bestemmes av evnen til å overleve og forbedre oss i en verden i stadig endring.

Som et resultat er disse to perspektivene – åndelig skjebne og biologisk evolusjon – ikke så mye motstridende som de gjenspeiler forskjellige fasetter av vårt vesen. De oppmuntrer oss til å søke dypere etter meningen med livet, og kombinerer både jakten på høyere verdier og forståelsen av viktigheten av naturlig utvalg for å forme utseendet vårt. Det er i dette mangfoldet av synspunkter man kan finne en inspirasjonskilde for søken etter videre utviklingsveier, både åndelig og vitenskapelig.

Hvordan forholder synet på menneskets guddommelige skapelse seg til teorien om naturlig opprinnelse, og hva kan de si om menneskets eksistens?

Spørsmålet berører to radikalt forskjellige syn på menneskets opprinnelse, som peker på forskjellige aspekter ved dets essens og formål.

På den ene siden understreker synet på guddommelig skapelse at mennesket er en skapning skapt bevisst og i skaperens bilde og likhet. Dette synet forutsetter at menneskelig eksistens har et hellig fundament og et unikt formål. Derfor, ifølge en av kildene, "Hvis vi utelater midten, det vil si skapelsen av himlene, jorden og alt som er i dem, siden det ikke er noen mening i å utdype dette, ser vi at Moses sier at Gud plantet et paradis i øst (1 Mos 2:10). 2: 8), og det var ingen til å dyrke den. Og derfor ønsker de med en gang både å fullføre skapelsen av den høyere verden og å skape en dyrker av denne ekstraordinære hagen. Gud sa: 'La oss gjøre mennesker i vårt bilde og etter vår likhet' (1 Mos 1:26)» (kilde: lenke txt). I tillegg, i et annet sitert avsnitt, understrekes det at "Herren Gud skapte mennesket av jordens støv og blåste livsånde inn i neseborene hans..." (kilde: lenke txt). Det legges her vekt på det faktum at mennesket blir mottatt gjennom Guds effektive ord – det vil si at dets utseende har en meningsfull og målrettet begynnelse som forutbestemmer dets eksepsjonelle status.

På den annen side anser teorien om naturlig opprinnelse, bygget på grunnlag av darwinisme og naturlig utvalg, fremveksten av mennesket som en naturlig, biologisk prosess, der han ikke er en eksklusiv eller separat kategori. I denne sammenhengen sies det at "Mennesket er ikke et unntak blant andre arter med hensyn til sin opprinnelse. Mennesket som en spesiell art utvikler seg fra en mer primitiv art, som kan karakteriseres som den 'antropoide apen'. Fra den dyriske, biologiske siden har apen og mennesket en felles stamfar. Loven om kampen for eksistens og naturlig utvalg bestemte menneskets opprinnelse og biologiske utvikling» (kilde: lenke txt). En ekstra referanse til teorien om naturlig utvalg, ifølge hvilken arter oppstår og forbedres gjennom seleksjon og akkumulering av nyttige egenskaper, understreker at menneskets natur er et resultat av en lang evolusjonær prosess som er generelt akseptert i naturvitenskapssamfunnet (kilde: lenke txt).

En slik korrelasjon mellom de to tilnærmingene viser at:

• Synet på guddommelig skapelse understreker det unike ved mennesket, dets spesielle forbindelse med det transcendentale prinsippet, og antar at menneskets eksistens er kvalitativt åndelig og målrettet.

• Teorien om naturlig opprinnelse forklarer tvert imot at mennesket er en del av en enkelt evolusjonær endringsprosess, der dets utvikling og eksistens bestemmes av objektive naturlover, og dets essens og biologiske natur ikke er atskilt fra levende organismers verden.

I sum gjør disse parallelle tilnærmingene flere viktige poenger om menneskets eksistens. Fra den guddommelige skapelsens synspunkt er mennesket bestemt til å realisere høyere, åndelige verdier, som understreker hans spesielle posisjon og meningen med livet, forutbestemt ovenfra. Og fra en naturlig, evolusjonær posisjon tolkes menneskelig eksistens som et resultat av en kontinuerlig biologisk prosess, der verdien av en person ikke bestemmes av kosmisk skjebne, men av hans evne til å tilpasse seg, samarbeide og overleve innenfor rammen av naturlig utvalg.

Støttende sitat(er):
«Hvis vi utelater midten, det vil si skapelsen av himmel og jord, og alt som er i dem, for det er ingen mening i å dvele ved dette, ser vi at Moses sier at Gud plantet et paradis i øst (1 Mos 2:10). 2: 8), og det var ingen til å dyrke den. Og derfor ønsker de med en gang både å fullføre skapelsen av den høyere verden og å skape en dyrker av denne ekstraordinære hagen. Gud sa: 'La oss gjøre mennesker i vårt bilde og etter vår likhet' (1 Mos 1:26)» (kilde: lenke txt).

«Herren Gud skapte mennesket av jordens støv og blåste livsånde inn i neseborene hans...» (kilde: lenke txt).

«Mennesket er ikke et unntak blant andre arter med hensyn til sin opprinnelse. Mennesket som en spesiell art utvikler seg fra en mer primitiv art, som kan karakteriseres som den 'antropoide apen'. Fra den dyriske, biologiske siden har apen og mennesket en felles stamfar. Loven om kampen for eksistens og naturlig utvalg bestemte menneskets opprinnelse og biologiske utvikling» (kilde: lenke txt).

"Fundamentalt viktig i Darwins doktrine er teorien om naturlig utvalg. I følge denne teorien har arter med sin relativt hensiktsmessige organisering oppstått og oppstår som et resultat av seleksjon og akkumulering av kvaliteter som er nyttige for organismer i deres kamp for eksistens under gitte forhold...» (kilde: lenke txt).

En sammenligning av disse synspunktene lar oss derfor forstå dypere at spørsmål om menneskets opprinnelse fører til forskjellige tolkninger av dets natur: enten som en unik skapelse med et meningsfylt, høyere formål, eller som et naturlig produkt av universelle biologiske prosesser.