I den moderne verden er det lett å la seg rive med av overfladiske manifestasjoner av personlighet, men den virkelige verdien av en person ligger dypere, i hans indre dyder.

Sann verdighet: Når indre harmoni setter handlingsrytmen

I den moderne verden er det lett å la seg rive med av overfladiske manifestasjoner av personlighet, men den virkelige verdien av en person ligger dypere, i hans indre dyder. I enhver bevisst handling, enten det er visdom, samvittighet eller søken etter sannhet, er det en annen natur som blir et solid grunnlag for menneskelig verdighet. Det er denne indre styrken som veileder oss til å ta det riktige valget og strebe etter det høyeste moralske formålet.

Selvfølgelig kan ytre anstendig oppførsel skape et inntrykk av godhet, men uten et oppriktig indre lys blekner det raskt. Sann verdighet er ikke maskert av ytre utsmykninger – hver handling bør være en refleksjon av dypt forankrede verdier. Når en person handler, ikke bare ledet av sosiale standarder, men også av sin sanne moralske holdning, blir hans oppførsel til et levende bevis på indre harmoni.

Dermed bestemmes en persons sanne godhet ikke bare av synlige manifestasjoner, men også av oppriktigheten til den indre verden. Bare når våre handlinger er gjennomsyret av dyp moral, oppnår en person sann verdighet som fortjener respekt og tillit.

I hvilken grad bestemmes en persons godhet av hans indre egenskaper og hans egne handlinger?

Svaret kan formuleres som følger. En persons sanne godhet bestemmes først og fremst av hans indre egenskaper, som manifesteres i bevisste, oppriktige handlinger. De indre dydene, som visdom, samvittighet, vilje, søken etter sannhet og kjærlighet til mennesker, danner personens «andre natur» – den delen av ham som, når den er dypt forankret, styrer enhver bevisst handling og gjør en person virkelig verdig. Det vil si at selv om en person kan virke anstendig på utsiden, ligger sann verdighet i det faktum at handlingene hans er basert på oppriktig intensjon og en indre moralsk holdning.

Denne tilnærmingen bekreftes av følgende uttalelse:
«Tilegnede dyder modifiserer i sin utvikling de indre kildene til menneskets evner og blir selv hans andre natur, som gjør det mulig for mennesket å handle mest fruktbart når det gjelder å oppnå den høyeste moralske hensikten i livet.» (kilde: lenke txt)

På den annen side kan det bemerkes at ytre "godhet" bare kan være en dekorasjon hvis den indre verdenen til en person er rik på negative egenskaper. For eksempel, hvis en person utad retter seg etter normene for anstendighet, men er innvendig fylt med laster, er det ingen reell verdighet:
«En mann kan være en skurk og en røver og en ekteskapsbryter og en uforskammet mann, men ha veldig gode manerer ... Og hva er inni? Mord, utukt, misunnelse, krangler, fordømmelse, bakvaskelse, hat, ondskap, irritabilitet.» (Kilde: lenke txt)

Dermed bestemmes en persons godhet nøyaktig av graden av hans indre harmoni og oppriktigheten i hans handlinger, når ytre handlinger er en refleksjon av den indre verden. Bare hvis handlinger utgår fra stabile, dypt forankrede indre kvaliteter, kan vi snakke om personens sanne moralske verdighet.

Støttende sitat(er):
«Tilegnede dyder modifiserer i sin utvikling de indre kildene til menneskets evner og blir selv hans andre natur, som gjør det mulig for mennesket å handle mest fruktbart når det gjelder å oppnå den høyeste moralske hensikten i livet.» (kilde: lenke txt)
«En mann kan være en skurk og en røver og en ekteskapsbryter og en uforskammet mann, men ha veldig gode manerer ... Og hva er inni? Mord, utukt, misunnelse, krangler, fordømmelse, bakvaskelse, hat, ondskap, irritabilitet.» (Kilde: lenke txt)