Moderne syn på fremveksten av menneskelig bevissthet tilbyr en virkelig fascinerende historie, der de mest komplekse biologiske prosessene er harmonisk sammenvevd med dynamikken i sosiale interaksjoner.

Bevissthetens utvikling: Sammensmeltingen av biologi og samfunn

Moderne syn på fremveksten av menneskelig bevissthet tilbyr en virkelig fascinerende historie, der de mest komplekse biologiske prosessene er harmonisk sammenvevd med dynamikken i sosiale interaksjoner. Forskere har kommet til den konklusjonen at bevissthet ikke dukker opp plutselig, men oppstår som et resultat av en lang og flertrinns utvikling av nervesystemet, og gradvis får individualitet på bakgrunn av den kollektive opplevelsen av livet. En slik prosess kan sammenlignes med en dans der den biologiske strukturen og samfunnet fungerer som uatskillelige partnere, som hver gir sitt eget unike bidrag til dannelsen av selvbevissthet.

Denne teorien er basert på ideen om at bevisstheten i utgangspunktet ikke er atskilt fra generelle livsprosesser, men bare smelter sammen med dem, og gradvis skiller seg ut på grunn av evolusjonære endringer i organismen og komplikasjonen av livsforbindelser. Vitenskapelig forskning understreker at det er utviklingen av nervesystemet som skaper den nødvendige bakgrunnen for manifestasjonen av primære mentale prosesser, og sosiale bånd bidrar til deres integrering i et mer globalt system av kollektiv bevissthet. En slik symbiose lar hvert individ ikke bare oppfatte den omkringliggende virkeligheten, men også å forstå universelle sannheter, noe som gjør en person virkelig unik.

Spesielt bemerkelsesverdig er øyeblikket av et kvalitativt sprang – den såkalte "psykiske transcendensen" som skilte mennesket fra andre dyr. Dette er et naturens mirakel, der den plutselige fremkomsten av subjektiv bevissthet spilte en nøkkelrolle i dannelsen av personlighet. Mens tegn på mental aktivitet observeres hos primater, er det hos mennesker den raske utviklingen av selvbevissthet og kreativitet observeres, som ble utgangspunktet for utviklingen av abstrakt tenkning og til slutt kultur.

Oppsummert kan vi med sikkerhet si at menneskelig bevissthet er et produkt av en lang evolusjon, som ikke bare er basert på den biologiske komponenten, men også på rikdommen i sosiale relasjoner. Det oppsto ikke som et tilfeldig fenomen, men som et resultat av en kompleks og gjensidig avhengig utvikling, som er uatskillelig fra den generelle livsstrømmen. Dette dynamiske og inspirerende bildet av evolusjonsveien minner oss om at hvert nytt utviklingsstadium bringer med seg unike muligheter for selvoppdagelse og kreativitet.

Hvordan forklarer moderne evolusjonære og biologiske teorier opprinnelsen og funksjonen til menneskelig bevissthet?

Moderne evolusjonære og biologiske teorier ser på fremveksten av menneskelig bevissthet som et resultat av en kompleks, flertrinnsprosess som involverer både biologiske strukturer og sosiale interaksjoner. Dermed er et av synspunktene ideen om at bevissthet ikke oppstår plutselig, men først "smelter sammen med andre funksjoner i livet" og deretter differensierer sammen med utviklingen av nervesystemet og komplikasjonen av sosiale relasjoner. Som nevnt:

"Bevissthet er en viktig manifestasjon av liv. Til å begynne med ser det ut til å smelte sammen med de andre funksjonene; Deretter differensierer og utvikler den seg i forbindelse med den generelle organiseringen av det fysiologiske og sosiale livet. … Det er en stadig økende korrespondanse mellom individualiteten til helheten og delene, livets enhet og fordelingen av funksjoner ...»
(Kilde: lenke txt)

I denne tilnærmingen skaper biologiske forhold, nemlig organiseringen av nervesystemet, en bakgrunn som mentale prosesser kan fødes og utvikles mot. En viktig rolle tildeles også sosiale forhold – kollektive bånd som bidrar til at individuell bevissthet integreres i en mer generell, kollektiv bevissthet, som lar hvert individ oppfatte universelle og nødvendige sannheter.

Et annet aspekt ved moderne teori gjelder fremveksten av et kvalitativt sprang eller "psykisk transcendens" som skiller menneskets personlige intellekt fra den mentale aktiviteten til høyere dyr. I følge dette synet, selv om primater viser rudimentene til mental aktivitet, var det den plutselige opptredenen av bevissthet som et subjektivt og primært element som var den avgjørende faktoren i utviklingen av menneskelig personlighet. Som det understrekes:

– Det er imidlertid neppe mulig å fastslå hvordan dette kvalitative spranget skjedde. … Men ånden, individets selvbevissthet som sådan, er et mirakel i naturens verden, og det er de som gjør mennesket til menneske. … Følgelig må vi ved arbeid forstå bevisst skapende aktivitet, og derfor viser bevissthet, det vil si det åndelige prinsippet i mennesket, seg å være det primære elementet som går forut for arbeidet.»
(Kilde: lenke txt)

Noen teorier fokuserer også på det faktum at mentale funksjoner gradvis vokste ut av interaksjonene mellom nerveceller, noe som støtter ideen om at biologisk evolusjon bidro til fremveksten av selv så fremragende kvaliteter ved den menneskelige psyken som selvbevissthet og evnen til å tenke abstrakt. Dette synet understreker at:

«Han sa at «det synske gradvis vokste ut av nervecellenes funksjoner». Samtidig bør du tenke: ..."

(Kilde: lenke txt)

Dermed forklarer moderne evolusjonære og biologiske tilnærminger fremveksten og funksjonen til menneskelig bevissthet som et resultat av integrering av komplekse biologiske prosesser assosiert med utviklingen av nervesystemet, og sosiale prosesser, der kollektiv interaksjon skaper forutsetninger for fremveksten av unik, selvbevisst tenkning. I denne sammenhengen betraktes bevissthet ikke bare som et biprodukt av biologiske mekanismer, men også som hovedkriteriet som bestemmer spesifisiteten til menneskelig eksistens.

Støttende sitat(er):
"Bevissthet er en viktig manifestasjon av liv. Til å begynne med ser det ut til å smelte sammen med de andre funksjonene; Deretter differensierer og utvikler den seg i forbindelse med den generelle organiseringen av det fysiologiske og sosiale livet. …» (Kilde: lenke txt)

– Det er imidlertid neppe mulig å fastslå hvordan dette kvalitative spranget skjedde. … Men ånden, individets selvbevissthet som sådan, er et mirakel i naturens verden, og det er de som gjør mennesket til menneske. …» (Kilde: lenke txt)

«Han sa at «det synske gradvis vokste ut av nervecellenes funksjoner». …» (Kilde: lenke txt)