Å være og å leve: et dynamisk syn på tilværelsen
I den moderne verden får filosofien ny energi, og gjør begrepene om væren og eksistens til en levende, stadig skiftende virkelighet. I dag ser vi hvordan meningen med livet går utover en enkel statisk eksistens: livet er en aktiv prosess der hvert øyeblikk gir en sjanse for indre transformasjon. Fra det materielle til det dypt metafysiske nivået, får manifestasjonene av væren mening gjennom konstant bevegelse, utvider grensene for vår persepsjon og gjør ethvert valg skjebnesvangert. Vi blir konfrontert med ideen om at en sann person ikke bare er et sett med egenskaper eller en statisk enhet, men et levende, integrert subjekt som aktivt lever sin eksistens. Det er i denne konstante jakten på selvrealisering og meningsfulle valg at nøkkelen til å forstå vår unikhet ligger. Et liv fylt med bekymringer, frykt og ansvar danner ikke bare vårt "jeg", men lar oss også hele tiden nærme oss det høyeste idealet eller omvendt bevege oss bort fra det. Dermed hevder moderne filosofi at essensen av væren ikke egner seg til streng rasjonalisering, den bestemmes gjennom rikdommen og kompleksiteten i livsprosesser. Energien som følger med konstant tilblivelse gir oss muligheten til å møte endring og finne dyp mening selv i øyeblikkelige opplevelser. Dette er ikke bare abstrakte refleksjoner, men en inspirerende utfordring til å leve bevisst, dristig og ansvarlig, og akseptere alle livets kompleksiteter og gleder.
Hvordan kan vi tolke begrepene eksistens og væren i den moderne verden?I den moderne verden kan begrepene eksistens og væren tolkes som to sammenhengende, men samtidig forskjellige aspekter ved den menneskelige tilstanden. På den ene siden behandles eksistens som en prosess der ulike nivåer av væren får sin mening, fra konkrete, forbigående manifestasjoner til et mer «substansielt» og metafysisk nivå. Derfor, som bemerket i en av kildene, "eksistenser blir ganske ofte bekreftet med forskjellige betydninger av deres eksistens, slik at hvis i forhold til ett vesen betydningen av objektiv-metafysisk, substansiell eksistens bekreftes, så er det i forhold til et annet vesen bare den faktiske eksistensen av et forbigående fenomen nødvendigvis bekreftet" (kilde: lenke txt).På den annen side legger den moderne tolkningen stor vekt på det faktum at mennesket ikke er begrenset til en statisk tilstand eller essens. I stedet legges det vekt på en aktiv, dynamisk opplevelse av livet, der en person ikke oppfattes som et objekt, men som et «levende integrert subjekt» som opplever og lever sin unike eksistens gjennom konstant handling og personlig tilblivelse. Det er dette synet som gjenspeiles i Heideggers idé, som hevder at «menneskets substans er eksistens for det. Det som er viktig er eksistensen av væren, og ikke bare essensen av væren. Existenz bør gis overvekt over Essenz» (kilde: lenke txt). Denne tilnærmingen understreker at væren er noe som hele tiden dannes i livserfaringsprosessen, er uforutsigbart og er nært knyttet til opplevelsen av frykt, ansvar og ansvar for ens valg.I tillegg er det et skifte i vektlegging fra kognitive kategorier mot definisjonen av å være gjennom livsprosesser og foranderlighet. Det er i denne sammenhengen det sies at "menneskelig eksistens er en konstant tilblivelse, en konstant tilnærming til den guddommelige prototypen eller et avvik fra den. Jordisk eksistens er feltet for selvrealisering» (kilde: lenke txt). Dermed innebærer forståelsen av å være i den moderne verden at det er resultatet av et komplekst samspill av mange faktorer som ikke så mye reflekterer en universell, uforanderlig essens som en kvalitativt foranderlig og individuell manifestasjon av livet i tid.Dermed kan det sies at den moderne filosofiske tolkningen skiller mellom to nivåer: eksistens som en aktiv og dynamisk manifestasjon, å være "i verden" med sine kontinuerlige endringer, og å være som et aspekt som det er umulig å fullt ut redegjøre for vår rasjonelle kunnskap, siden det involverer dype, eksistensielle opplevelser og subjektets konstante tilblivelse.Støttende sitat(er):«Den forskjellige betydningen av deres eksistens blir ganske ofte bekreftet, slik at hvis i forhold til ett vesen er meningen med objektiv-metafysisk, substansiell eksistens bekreftet, så er det i forhold til et annet vesen bare den faktiske eksistensen av et forbigående fenomen nødvendigvis bekreftet» (kilde: lenke txt)«Menneskets substans er eksistens for ham. Det som er viktig er eksistensen av væren, og ikke bare essensen av væren. Existenz må gis overvekt over Essenz. Heidegger skaper en filosofi om eksistenser, ikke en filosofi om essenser. Dasein i verden avslører seg for Heidegger som omsorg, og det er skremmende. Frykt er selve verden. Å være i verden er allerede et fall.» (Kilde: lenke txt)«Derfor er menneskelig eksistens en konstant tilblivelse, en konstant tilnærming til den guddommelige prototypen eller et avvik fra den. Jordisk eksistens er feltet for selvrealisering. Mange faktorer skaper eller ødelegger en person ..." (Kilde: lenke txt)