Fasetter av nytelse og ødeleggelse
I moderne tid finnes det ord som kan mane frem dystre bilder av sivilisasjonens fremtid, der nytelse får en uhyggelig fargetone. Til å begynne med blir vi presentert for et bilde av et samfunn der det ekstreme ønsket om orgasmisk nytelse blir til en kult, som gjenspeiler en indre tomhet og predisponerer forsvinningen av vitale aspekter ved kulturen. Hovedideen som gjennomsyrer disse betraktningene er at hvis overfladisk glede og øyeblikkelig tilfredsstillelse blir det eneste målet på lykke, så går menneskelig spiritualitet og dybde tapt, noe som fører til samfunnets selvødeleggelse. Det er en urovekkende konvergens mellom overseksualiseringen av tilværelsen og den forestående fornedrelsen som undergraver sivilisasjonens grunnleggende grunnlag. For å avslutte våre refleksjoner kan vi trygt si at når det ensidige ønsket om nytelse er i sentrum av livet, går den virkelige rikdommen av menneskelig erfaring tapt, og kulturen begynner sakte men sikkert å følge veien til selvdestruksjon. Disse ideene gir en kraftig advarsel til de som søker sann lykke og forstår at den er basert på en balanse mellom nytelse og indre dybde.
Kan vi betrakte en sivilisasjon der orgasme blir hovedmålet på lykke som dømt til å avta?
Basert på sitatene ovenfor kan vi si at en slik sivilisasjon faktisk oppfattes av noen forfattere som å ha interne forutsetninger for selvdestruksjon. For eksempel sier en av kildene:
«Orgasme og død hersker over henne. En sivilisasjon med fortapte kramper og dødelig råte er et annet navn som vi kan få lov til å uttale. ... Verden blir ødelagt.» (Kilde: lenke txt)
Dette sitatet tegner et bilde av et samfunn som legemliggjør en ekstrem kombinasjon av nytelse og ødeleggelse, der den sentrale betydningen av orgasme er tett sammenvevd med ideen om død og indre tomhet. Denne tilnærmingen indikerer at hvis målet på lykke utelukkende er orgasme, går viktige aspekter av menneskeliv og kultur tapt, noe som kan føre til nedbrytning av selve sivilisasjonen.
I tillegg understreker en annen tekst faren ved å etablere et absolutt i jakten på lykke:
«Hvis vi i det minste et eller annet sted hever «retten til lykke» til et absolutt, ... da kan vår sivilisasjon betraktes som død og (jeg har ingen rett til å si "dessverre") vil den forsvinne fra jordens overflate." (Kilde: lenke txt)
Denne tanken forsterker inntrykket av at når lykke er definert av et smalt kriterium (i dette tilfellet orgasme), fører det til kulturell og åndelig stagnasjon, som igjen forutbestemmer sivilisasjonens nedgang.
Basert på de ovennevnte betraktningene kan det derfor hevdes at en sivilisasjon der orgasme blir det eneste eller viktigste målet på lykke faktisk presenteres som dømt til å avta på grunn av tapet av dybden av menneskelig eksistens og den indre tomheten som følger med en slik kult av nytelse.
Støttende sitat(er):
«Orgasme og død hersker over henne. En sivilisasjon med fortapte kramper og dødelig råte er et annet navn som vi kan få lov til å uttale. ... Verden blir ødelagt.» (Kilde: lenke txt)
«Hvis vi i det minste et eller annet sted hever «retten til lykke» til et absolutt, ... da kan vår sivilisasjon betraktes som død og (jeg har ingen rett til å si "dessverre") vil den forsvinne fra jordens overflate." (Kilde: lenke txt)