Terskel for endring: Et skritt mot åndelig transformasjon
I alles liv kommer det spennende øyeblikket når skjebnen gir oss en sjanse til radikal fornyelse. For meg var dette kallet til dyp bekjennelse – et møte som rørte tankene mine og fikk hjertet mitt til å slå raskere. I disse årene følte jeg den fulle kraften i denne muligheten, selv om jeg ikke turte å ta det første skrittet umiddelbart. Erkjennelsen av hvor viktig det ville være å ta imot invitasjonen uten å nøle, ga opphav til tanker om en annen, mer avgjørende bane på min åndelige vei. I ung alder lovet oppriktigheten og varmen som skriftemålet fremkalte allerede ikke bare håp, men også en reell støtte for livet. Senere, da min sjel ble fylt med stille nåde, innså jeg at en øyeblikkelig og modig handling ikke bare kunne styrke min tro, men også forandre min holdning til livet for alltid. Dette øyeblikket lærte meg viktigheten av å være besluttsom og ta et betimelig skritt mot åndelig vekst, og oppmuntrer oss til ikke å være redde for endring, selv om det kommer ubemerket.
Hva er den viktigste, mest definerende hendelsen i livet ditt som aldri skjedde, og hva kan endre seg hvis den gjorde det?Det har alltid vært det uuttalte øyeblikket i livet mitt da skjebnen utvidet muligheten for en radikal transformasjon, men jeg turte ikke å gjøre det umiddelbart. Dette er nøyaktig det møtet som ble invitert til skriftemål, da jeg fikk en invitasjon til en oppriktig samtale med en eldre sogneprest, men ikke kom til kirken neste dag. Som jeg allerede har bemerket: «Som dere husker, da jeg mottok en invitasjon til skriftemål fra en eldre sogneprest, fulgte jeg den ikke umiddelbart. Tankene mine dreide seg imidlertid hele tiden rundt dette emnet.» (kilde: lenke txt) Hvis jeg hadde bestemt meg for å ta dette skrittet uten forsinkelse, kunne denne spesielle hendelsen ha satt en annen, mer avgjørende og dypere bane for min åndelige vei. I ung alder, da jeg allerede følte den utrolige varmen og nyheten knyttet til begrepet skriftemål, kunne et annet avgjørende skritt ha gitt livet mitt den sanne støtten som nå er så ønsket. Senere, selv om nåden begynte å puste stille gjennom min sjel, er jeg sikker på at en øyeblikkelig og oppriktig bekjennelse ville ha kraft til å forvandle alt, kanskje ved å styrke min tro og forandre min holdning til livet for alltid. Støttende sitat(er): «Som dere husker, da jeg mottok en invitasjon til skriftemål fra en eldre sogneprest, fulgte jeg den ikke umiddelbart. Tankene mine dreide seg imidlertid hele tiden rundt dette emnet.» (kilde: lenke txt) «En sytten år gammel filologistudent er ikke så naiv at han ikke forstår betydningen av ordet «bekjennelse». Å åpne sin samvittighet for en prest... Det er derfor jeg ikke kom til kirken neste dag. Det tok ytterligere en måned eller to før et nytt skritt mot Kristus. Men Herrens nåde blåste allerede på mystisk vis i min sjel og kalte den til omvendelse." (kilde: lenke txt)