Kollektiv solidaritet i moderne utdanning: utfordring og sjanse
I jakten på allmennhetens beste og gjensidig hjelp i det moderne samfunnet spiller utdanningssystemet en stor rolle. Dagens utdanningsinstitusjoner er ikke bare kunnskapssentre, men også kraftige plattformer for dannelse av borgere som er i stand til å handle i hele samfunnets interesse. Hvis utdannings- og oppdragelsessystemer er rettet mot å utvikle en kollektiv ånd, er dette allerede et tydelig signal om høy grad av solidaritet i samfunnet.Det er ingen tilfeldighet at vektleggingen av moderne praksis skifter mot en omfattende utvikling av personligheten, der undervisning i nye ferdigheter og konsepter blir grunnlaget for dannelsen av en aktiv samfunnsposisjon. Det er gjennom reformen av skoleprosessen og innføringen av sosiale initiativer at skolen blir til en smie av kollektiv intelligens, der hver deltaker blir bærer av idealene om gjensidig hjelp og ansvar for den felles fremtiden. Kvalitative transformasjoner innen utdanningsfeltet bidrar ikke bare til å bekjempe pålagte fenomener, men bidrar også til utviklingen av en dyp følelse av sosial plikt.Som et resultat blir det å observere hvordan unge mennesker deltar i sosiale initiativer og hvordan utdanningsreformer øker solidaritetsånden en pålitelig indikator på sosial integritet. En slik tilnærming møter ikke bare tidens utfordringer, men åpner også for nye muligheter for å skape et sterkt og sammenhengende samfunn som er klart for fremtidens utfordringer.
Hvordan kan nivået av kollektiv solidaritet måles i kampen mot mindre eller påtvungne fenomener?Svaret er basert på det faktum at nivået av kollektiv solidaritet kan bestemmes gjennom analysen av de sosiale prosessene og utdanningssystemene som bidrar til dannelsen av ønsket om allmennhetens beste og gjensidig hjelp. Det vil si at hvis utdannings- og oppdragelsessystemet skaper forutsetninger for utvikling av borgere fokusert på den kollektive interessen, kan dette betraktes som en indikator på et høyt nivå av kollektiv solidaritet. Spesielt, som bemerket i ett materiale, "Dermed bør sosial utdanning utvikle barnets sosiale krefter, forberede det på sosialt liv ... Samfunnet trenger ... i å heve solidaritetsånden, i utviklingen av sosial gjensidig hjelp» (kilde: lenke txt, side: 301). Dette betyr at hvis utdanningssystemet lykkes med å implementere idealene om gjensidig hjelp og kollektiv handling, kan vi snakke om dets positive effekt på samfunnets integritet.I tillegg gjør omorganiseringen av utdanningsprosessen, der skolen ikke bare blir sentrum for intellektuell utdanning, men også organene for sosial utdanning, det mulig å vurdere i hvilken grad de "nye ferdighetene og konseptene" som er innpodet i innbyggerne oppfyller tidens krav og bidrar til utviklingen av den kollektive ånden (kilde: lenke txt, side: 296). Det kan antas at målingen av nivået av kollektiv solidaritet i kampen mot ubetydelige eller pålagte fenomener kan være basert på slike kvalitative indikatorer som antall og kvalitet på sosiale initiativer rettet mot disse fenomenene, samt på resultatene av transformasjoner innen utdanningsfeltet, noe som bidrar til utviklingen av en følelse av sosial plikt.Dermed kan analysen av effektiviteten til systemet for sosial utdanning og transformasjonen av utdanningsinstitusjoner, samt observasjon av manifestasjoner av sosial gjensidig hjelp og kollektiv deltakelse i kampen mot pålagte fenomener tjene som indirekte, men pålitelige mål på nivået av kollektiv solidaritet.Støttende sitat(er):«Dermed bør sosial utdanning utvikle de sosiale kreftene til barnet, forberede det på sosialt liv ... Samfunnet trenger ikke å skjerpe klassekampen, ikke for å intensivere kampen til ulike sosiale grupper, men for å heve solidaritetsånden, for å utvikle sosial gjensidig hjelp.» (Kilde: lenke txt, side: 301)«Utdanning gjennom omorganisering av skolesaker og sosial utdanning. Skolen bør bli et organ ikke bare for intellektuell utdanning, men også for sosial utdanning, bli bæreren av samfunnets høyeste idealer og et sant instrument for sosial fremgang.» (Kilde: lenke txt, side: 296)