Ensomhet i en folkemengde: når den indre verden skriker om uforståelig
Noen ganger er det den indre tilstanden, snarere enn det objektive miljøet, som får oss til å føle oss ensomme, selv når vi er blant mennesker. Denne følelsen vokser i sjelen når hver av oss oppfatter seg selv som en unik skapning – unik og muligens misforstått av andre. I slike øyeblikk kan ikke selv støyende selskaper fylle tomheten i den indre verden, noe som krever en spesiell respons og forståelse.Vår ensomhet er ofte et resultat av verdens manglende evne til å trenge inn i dypet av våre erfaringer. Vi kan finne oss selv midt i tingene, omgitt av mange mennesker, og samtidig føle oss isolert, som om ingen er i stand til å dele våre følelser og tanker. En person som føler seg som en fremmed i sin egen kropp og er annerledes enn andre, står overfor en reell indre krise – følelsen av at selv de nærmeste forblir uforståelige for ham. Dette er ikke så mye et spørsmål om objektivt fravær av selskaper, men om en indre kamp for anerkjennelse og forståelse, ønsket om at noen skal kunne se inn i selve essensen og føle smerten som vi selv ikke alltid er i stand til å uttrykke.Å være klar over dette indre gapet kan imidlertid være det første skrittet mot harmoni. Å akseptere din unikhet, finne de som virkelig er klare til å forstå deg, hjelper til med å etablere kontakt med verden rundt deg. Tross alt fortjener hver og en av oss litt lys som kan fordrive ensomhetens mørke. Det er viktig å huske at sann intimitet begynner med å forstå deg selv, og deretter med å finne de som er villige til å dele denne kjære sannheten.
Hvorfor kan en person føle seg ensom til tross for tilstedeværelsen av et miljø?En person kan føle ensomhet selv når man er blant andre, fordi ensomhet ikke bare er ytre isolasjon, men først og fremst en indre tilstand assosiert med en følelse av misforståelser, fremmedgjøring og separasjon av ens egen essens fra samfunnet. Denne følelsen oppstår når en person oppfatter seg selv som en unik, uforlignelig skapning som er fremmed for andres opplevelser, uavhengig av tilstedeværelsen av andre mennesker rundt.For eksempel sier en av forfatterne: «Denne følelsen av fremmedgjøring, som noen ganger forårsaket meg virkelig lidelse, fremkalte i meg hver samling av mennesker, hver hendelse i livet. Det er mange ting i meg som er fremmede for meg... Jeg følte mest ensomhet i samfunnet, i kommunikasjonen med mennesker.» (Kilde: lenke txt)Dette sitatet understreker at selv når du kommuniserer med andre, forblir den indre følelsen av separasjon og utilgjengelighet for andre sterk, siden ingen fullt ut kan dele den indre verdenen til en annen person.I tillegg kan oppfatningen av ensomhet assosieres med en følelse av at du ikke blir forstått eller til og med unngått. Dermed bemerkes det: «Det virker for ham som om folk unngår ham, at alle behandler ham med avsky, later som om han ikke eksisterer ... En person føler at folk unngår ham, han føler seg helt ensom.» (kilde: lenke txt)Dette synet viser at oppfatningen av andre som fremmede eller avvisende kan føre til at en person føler seg isolert selv i et miljø der han ikke objektivt sett er alene.Dermed oppstår ensomhet i miljøet ikke så mye på grunn av fravær av mennesker, men på grunn av indre oppfatning – når individualiteten, opplevelsene og følelsesmessige tilstanden til en person forblir misforstått eller ignorert av andre. Dette fremhever den dypt forankrede forskjellen mellom objektiv sosial virkelighet og de subjektive opplevelsene til hver person.Støttende sitat(er):«Denne følelsen av fremmedgjøring, som noen ganger forårsaket meg virkelig lidelse, fremkalte i meg hver samling av mennesker, hver hendelse i livet. Det er mange ting i meg som er fremmede for meg... Jeg følte mest ensomhet i samfunnet, i kommunikasjonen med mennesker.» (Kilde: lenke txt)«Det virker for ham som om folk unngår ham, at alle behandler ham med avsky, later som om han ikke eksisterer ... En person føler at folk unngår ham, han føler seg helt ensom.» (kilde: lenke txt)