Skyldens dualitet: Interne kamper og forsøk på å bevare rettferdighete
I hver av oss er det en mangefasettert natur som kan forklare de mest mystiske motsetninger. Noen ganger prøver folk som begår ulovlige handlinger å demonstrere den ytre riktigheten ved å delta aktivt i å avsløre kriminelle. Slik oppstår en indre kamp mellom uviljen til å innrømme sin skyld og forsøket på å bevare bildet av moralsk autoritet, som blir til selvbeskyttende retorikk og illusjonen om rettferdighetens renhet. Dype indre motsetninger fører til at de som hjelper kriminelle med deres råd eller støtte, ofte ikke gjør det av tvang, men av personlig ondskap eller et ønske om å oppnå gevinst. Slike handlinger blir et levende eksempel på hvordan personlig vinning og ønsket om å føle seg hevet over anklagene kan maskere den sanne naturen til overgrepene som er begått. Samtidig viser et slikt fenomen at samfunnsmedlemmene generelt involverer seg i prosesser der ansvaret for kriminalitet fordeles kollektivt. Ideen om at alle i dette systemet bærer sin del av skylden får oss til å tenke på hvor dypt individuelle ambisjoner og samfunnsmyter om rettferdighet er vevd inn i våre sinn. Resultatet av hele denne vanskelige situasjonen er konstant indre spenning, der demonstrasjonen av rettferdighet bidrar til å myke opp bevisstheten om ens egen rolle i krenkelser, noe som gir opphav til en vedvarende vrangforestilling om systemets uskyld.Dermed danner den doble naturen til menneskelige handlinger og jakten på moralsk renhet en unik, om enn farlig, symbiose mellom personlig ansvar og offentlig moral, og tvinger oss til å revurdere grensene mellom lovlighet og falsk rettferdighet.
Hvorfor hjelper folk ofte til med å lete etter kriminelle, selv om de selv begår ulovlige handlinger?Svaret kan forklares med en kompleks kombinasjon av indre motsetninger, et ønske om å opprettholde et ytre "korrekt" utseende, og forsøk på å distansere seg fra egen skyld. Det vil si at selv om en person selv begår ulovlige handlinger, kan han aktivt delta i å avsløre kriminelle, og prøve å skape inntrykk av objektivitet eller moralsk overlegenhet. Dette gjør at han på den ene siden kan rettferdiggjøre sine handlinger med selvbeskyttende retorikk, og på den andre siden opprettholde illusjonen om at rettssystemet forblir rent, til tross for hans egen deltakelse i lovbrudd.En slik posisjon gjenspeiles også i resonnementet, som understreker at de som legger til rette for kriminalitet (det vil si de som hjelper eller gir råd til kriminelle) handler utelukkende av ondskap og personlig interesse, og ikke under påvirkning av noen tvungne omstendigheter. Som en av kildene sier: "De som hjelper bør forstås som de som hjelper til med selve bortføringen, og de som nedverdiger seg til å hjelpe er de som ikke hjelper ved gjerninger, men gir sine råd og omsorg, og dermed hjelper de som begår forbrytelsen og beskytter dem. For den som kidnapper sin kone har kjærlighet, noe som driver ham til denne lovløse handlingen. Og den som samarbeider, eller nedverdiger, kan være mye mindre unnskyldelig, for han har ingenting som kan tvinge ham til en slik ugudelig handling, bortsett fra hans ondskap...» (kilde: lenke txt).I tillegg understreker en annen del av materialet det generelle engasjementet til alle medlemmer av samfunnet i slike prosesser: «Selvfølgelig har vi alle skylden for dette ... Derfor er du og jeg alle skyld i dette...» (kilde: lenke txt). Denne setningen gjenspeiler ideen om at selv mennesker som er involvert i lovbrudd kan rettferdiggjøre sin oppførsel, mens de søker å bringe deltakelse i avsløringen av kriminelle, noe som skaper effekten av en kollektiv omformatering av skyld.Dermed kan det sies at tilretteleggingen for søket etter kriminelle av mennesker som selv bryter loven er en manifestasjon av dype psykologiske motsetninger, der den ytre demonstrasjonen av «rettferdighet» bidrar til å skjule eller dempe ens egen skyld. Støttende sitat(er):«Straffer de som kidnapper (???? ??????????) Ved utvisning og bannlysning utsetter kannikken den samme straff for de som samarbeider (???? ?????????????), så vel som de som nedverdiger (???? ?????????????): «Ved de som samarbeider må forstås de som hjelper til med selve bortføringen, og av dem som nedverdiger seg til å hjelpe dem som ikke hjelper ved gjerninger, men gir sine råd og omsorg, og dermed hjelper dem som begår forbrytelsen og beskytter dem. For den som kidnapper sin kone har kjærlighet, noe som driver ham til denne lovløse handlingen. Og den som samarbeider, eller nedverdiger seg til det, kan være mye mindre unnskyldelig, for han har ingenting som kan tvinge ham til en slik ugudelig handling, bortsett fra hans ondskap...'» (Kilde: lenke txt)«Selvfølgelig har vi alle skylden for dette ... Derfor er du og jeg alle skyld i dette...» (Kilde: lenke txt)