I den moderne verden er det mange meninger om satanisme, og mange anser det som synonymt med ondskap.

Satanisme: Utfordre tradisjon og revidere moralske normer

I den moderne verden er det mange meninger om satanisme, og mange anser det som synonymt med ondskap. Nøkkelen til å forstå denne filosofien ligger imidlertid i dens grunnleggende avvisning av tradisjonelle kristne ideer om godt og ondt. Satanisme tilbyr et annet syn på livet, der naturlige menneskelige instinkter og ønsket om personlig tilfredsstillelse står i sentrum, og gjør personlig egoisme til en håndterbar manifestasjon av hedonisme, noen ganger sammenvevd med nihilisme.

Dette nye paradigmet oppfattes som en radikal avvisning av universelt aksepterte moralske normer, noe som får mange kristne til å tro at satanisme rettferdiggjør oppførsel i strid med hellige tradisjoner. Den grunnleggende forskjellen er at begrepene godt og ondt er snudd her: det som anses som en dyd i kristen etikk blir til laster, og det som vanligvis anerkjennes som negativt får en ny, nesten kultisk betydning.

Avslutningsvis skyldes oppfatningen av satanisme som en iboende ond filosofi i stor grad dens doktrinære avvisning av tradisjonell moral og innflytelsen fra det kristne verdensbildet, der enhver forskjell fra lyset oppfattes som en skygge. En slik nytenkning av kjerneverdier utfordrer ikke bare konvensjonene, men stimulerer også til diskusjoner om moralens natur og individuell selvbestemmelse i det moderne samfunnet.

Hvorfor tror mange at satanisme nødvendigvis er forbundet med ondskap, og hva er disse trosoppfatningene basert på?

Mange tror at satanisme er iboende assosiert med ondskap, basert på to hovedårsaker knyttet til definisjonen av denne filosofien og dens sammenligning med tradisjonelle kristne moralstandarder.

For det første er satanisme definert som et system som avviser de tradisjonelle kristne kategoriene godt og ondt. Et sitat understreker at satanisme ikke bare er et sett med ritualer, men en hel doktrine der naturlige menneskelige instinkter og ønsket om å tilfredsstille sine ønsker inntar en sentral plass. Den sier:
"Satanisme er en slags 'kontrollert egoisme' og er basert på 'naturlige menneskelige instinkter'. Hans hovedmål er å tilfredsstille disse «naturlige instinktene» til satanisten. Satanisme er faktisk en form for hedonisme av en galning med nihilisme» (kilde: lenke txt).

Avvisningen av tradisjonelle ideer om det gode som en objektiv moralsk sannhet, karakteristisk for kristendommen, fører til at mange oppfatter en slik filosofi som en rettferdiggjøring av atferd som er i strid med allment aksepterte moralske normer og derfor forbinder den med ondskap.

For det andre er oppfatningen av satanisme i stor grad bestemt av det kristne verdensbildet, der begrepet ondskap er avbildet gjennom bildet av djevelen og mørkets makt. I følge informasjonen ovenfor anerkjennes satanisme bare i sammenheng med kristen lære:
«Som sådan eksisterer satanisme bare i den grad kristendommen eksisterer, og kan bare forstås i sammenheng med det kristne verdensbildet. I den er alt, så å si, reversert: kristendommens djevel blir satanistenes gud, kristne dyder blir sett på som laster, og laster som dyder» (kilde: lenke txt).

Denne verdiinversjonen – når alt som tradisjonelt anses som godt reverseres med det som oppfattes som ondt – bidrar til det faktum at for tilhengere av kristendommen blir satanisme det motsatte av hellige normer og som et resultat assosiert med destruktive og ondsinnede handlinger.

For å oppsummere er ideen om at satanisme er uløselig knyttet til ondskap basert både på dens doktrinære avvisning av tradisjonelle moralske normer og på tolkninger av det kristne verdensbildet, der all denne filosofien blir et symbol på kampen mellom lys og mørke.

Støttende sitat(er):
"Satanisme er en slags 'kontrollert egoisme' og er basert på 'naturlige menneskelige instinkter'. Hans hovedmål er å tilfredsstille disse «naturlige instinktene» til satanisten. Satanisme er faktisk en form for hedonisme av en galning med nihilisme» (kilde: lenke txt)
«Som sådan eksisterer satanisme bare i den grad kristendommen eksisterer, og kan bare forstås i sammenheng med det kristne verdensbildet. I den er alt snudd, for å si det sånn: kristendommens djevel blir satanistenes gud, kristne dyder blir sett på som laster, og laster som dyder» (kilde: lenke txt)