I moderne forhold blir det noen ganger åpenbart at den sanne dybden av et partnerskap kan måles ikke bare av antall varme øyeblikk, men også av evnen til å takle konflikter.

Partnerpålitelighet: når jakten på komfort blir en vekker

I moderne forhold blir det noen ganger åpenbart at den sanne dybden av et partnerskap kan måles ikke bare av antall varme øyeblikk, men også av evnen til å takle konflikter. Hvis en person regelmessig stikker av på jakt etter trøst utenfor fellesrommet, spesielt i øyeblikk med krangling, signaliserer dette hans manglende evne til fullstendig følelsesmessig tilknytning. Slik oppførsel kan ikke oppfattes som en ulykke, men som et repeterende mønster som indikerer indre sår som hindrer ham i å nyte ekte intimitet og støtte som kan forvandle konflikt til en mulighet for vekst.

Når du analyserer oppførselen til en partner, er det viktig å se ikke bare resultatet av handlingene hans, men også årsakene som får ham til å se etter en erstatning for følelsesmessig kontakt. I tilfelle når flukten fra problemer blir permanent, kan vi konkludere med at bak dette ligger ikke et sant ønske om en ny altoppslukende kjærlighet, men et forsøk på å helbrede sårede følelser og gjenvinne selvtilliten. En slik følelsesmessig flukt indikerer direkte en dyp skuffelse som skygger for virkeligheten, og gjør forventninger fra relasjoner til en illusjon.

Dette reiser spørsmålet: hvor ekte og konstruktiv kan vi forvente en partner hvis de viker unna åpen dialog i vanskelige øyeblikk?

Avslutningsvis er det verdt å vurdere om dette abstinensmønsteret er en midlertidig reaksjon eller et stabilt atferdsmønster som ikke lar deg bygge et tillitsfullt og gjensidig avhengig forhold. En ærlig analyse av egne forventninger og konstruktiv dialog kan være det første skrittet for å løse kriser. Men hvis ønsket om trøst utenfor forholdet gjentas, kan det være på tide å revurdere utsiktene for en slik forening og tenke på hvor mye håp du kan ha for endringer i dybden av partnerens emosjonelle system.
Hvordan avgjøre om det er verdt å stole på en partner som søker trøst hos en annen person under krangler, og hvilke skritt kan hjelpe til med å overvinne en slik situasjon?
Du kan avgjøre om det er verdt å stole på en slik partner ved hvor ofte og naturlig han drar for å søke trøst utenfor forholdet, spesielt under konflikter, og hva som er motivene for dette. Hvis denne oppførselen er stabil, kan det tyde på at partneren ikke er klar for en full, dyp følelsesmessig forbindelse og ofte handler drevet av indre smerte og skuffelse. En passasje sier:

«Bedratt i det, søker den krenkede av livet en annen trøst for seg selv; Han sier til seg selv: Du vil finne noe annet, en mer øm, dypere, mer uselvisk hengivenhet, og du vil glemme alt annet i den. ..."

(Kilde: lenke txt)

Dette sitatet indikerer at det å gå til en annen trøst kanskje ikke er så mye en søken etter ny kjærlighet som et forsøk på å trøste sine egne følelsesmessige sår. Hvis en slik reaksjon ikke er isolert, men blir en reaksjon på enhver krangel eller konflikt, er dette et tegn på at uhelbredelig bitterhet akkumuleres i forholdet, assosiert med uoppnåeligheten av gjensidig fylde og ekte selvoppofrelse.

I tillegg er det verdt å merke seg at slike forhold kan farges av illusoriske forventninger. Som understreket i et annet avsnitt:

«Dette er ikke en enkel skuffelse, den logiske slutten på fascinasjonen som har produsert i oss en falsk følelse av fullstendighet i forbindelsen. Det er den ubevisste bitterheten over livets uoppnåelighet, tapet av troen på gjennomførbarheten av den gjensidige og integrerte selvoppofrelsen som utgjør livet.»

(Kilde: lenke txt)

Dette reiser spørsmålet om hvor reelle og sterke forventningene om gjensidig selvoppofrelse og fullstendig emosjonell åpenhet er. Hvis trøst hos den andre blir en naturlig reaksjon på konflikten, kan dette indikere partnerens manglende evne til å forbli trofast og jobbe med forholdet i vanskelige øyeblikk.

For å overvinne en slik situasjon er det nyttig å starte med en ærlig analyse av selve holdningen og dine forventninger. Det er viktig å avgjøre om denne typen konflikttilbaketrekning er en midlertidig reaksjon eller et permanent atferdsmønster som indikerer dyptliggende følelsesmessige problemer. Hvis partneren ikke er klar for en åpen dialog og dyp gjensidig forståelse, og hans oppførsel er bygget på å flykte fra problemer, er det verdt å tenke på hvor mye du kan stole på en endring i situasjonen. Kanskje det er behov for en konstruktiv samtale, der hver av dere kan uttrykke følelsene deres og diskutere hvilke skritt som vil bidra til å bygge tillit og redusere destruktiv adferd.

Ved å analysere oppførselen til en partner gjennom prismet til de nevnte sitatene, kan vi konkludere med at håp ikke bare bør være basert på følelsesmessig tilknytning, men også på partnerens evne til å løse konflikter og jobbe med seg selv tilstrekkelig. Hvis mønsteret med å søke trøst utenfor forholdet gjentas, kan dette være et signal om at det er verdt å revurdere om det er tilrådelig å vente på konstruktive endringer i denne foreningen.

Støttende sitat(er):
«Bedratt i det, søker den krenkede av livet en annen trøst for seg selv; Han sier til seg selv: Du vil finne noe annet, en mer øm, dypere, mer uselvisk hengivenhet, og du vil glemme alt annet i den. ..." (Kilde: lenke txt)

«Dette er ikke en enkel skuffelse, den logiske slutten på fascinasjonen som har produsert i oss en falsk følelse av fullstendighet i forbindelsen. Det er den ubevisste bitterheten over livets uoppnåelighet, tapet av troen på gjennomførbarheten av den gjensidige og integrerte selvoppofrelsen som utgjør livet.» (Kilde: lenke txt)