Kraften i rettet oppmerksomhet
I dagens verden, hvor tankestrømmen stadig kaster nye ideer på oss, blir det spesielt viktig å forstå nøyaktig hvordan bevisstheten vår fungerer. Når vi bestemmer oss for ikke å fokusere på en tanke, for eksempel å prøve å ikke tenke på noe spesielt, begynner vi uforvarende å legge vekt på den. Denne prosessen ligner på hvordan en plante som er fratatt grunnleggende næringsstoffer gradvis mister vitaliteten, men hvis den får selv den minste del av omsorgen, begynner den å blomstre og distrahere fra det viktigste.Hoveddelen av studien viser at tankekontroll krever utrolig viljestyrke og raske reaksjoner: jo tidligere vi luker ut en tvangstank, jo lettere er det for den å forbli i skyggen av oppmerksomheten vår. Et forsøk på å ikke tenke på noe kan ha motsatt effekt, fordi selv en kortvarig forbindelse av sinnet til en undertrykt idé kan føre til at det aktivt vil begynne å "befolke" bevisstheten vår, kreve konstant oppmerksomhet og distrahere oss fra aktuelle saker. Det er derfor mange åndelige og psykologiske praksiser anbefaler å ikke gi tanker muligheten til å slå rot og bli realisert, med fokus på øyeblikket vi virkelig ønsker å være.Avslutningsvis betyr ikke bevisst oppmerksomhetskontroll tankeløst å ignorere tanker, men krever en delikat balanse mellom bevissthet og aktivt å velge hva vi vil bruke tid og energi på. Ved å bane vei for mental frihet lærer vi ikke bare å forstå oss selv bedre, men også å skape forutsetninger for utvikling av en mer stabil og fokusert bevissthet.
Hvordan påvirker det å prøve å ikke bevisst tenke på noe (som en isbjørn) vår tenkning og oppmerksomhet?Når vi bevisst prøver å ikke tenke på noe, for eksempel en isbjørn, betyr det at vi retter kontrollinnsatsen mot tankens første utseende. Hvis en tanke oppstår og vi nekter å gå inn i diskusjonen i tide, er dens innflytelse på oppmerksomheten vår minimal. Men hvis vi tillater selv den minste forbindelse av sinnet til denne tanken, blir det vanskeligere å bare "slå den av". Uansett hvor paradoksalt det kan virke, bidrar en slik prosess til at oppmerksomheten ufrivillig nagles til den undertrykte tanken – den fortsetter å "nære" bevisstheten vår, slik planter lever av jord og fuktighet.Dette kan sammenlignes med det faktum at hvis vi bevisst tar oppmerksomheten bort fra en tanke, begynner den, som en plante uten jord, å forsvinne med tiden. Men hvis vi tillater selv delvis deltakelse av sinnet, blomstrer tanken, og distraherer oss fra våre nåværende handlinger og miljø.Støttende sitat(er):«Nå vil jeg bare snakke om hvordan foreningen av sinnet med den ene eller den andre tanken finner sted i vår sjel og hvordan det er nødvendig å motstå den. Det er best, sier de hellige fedre, å forkaste en tanke helt i begynnelsen, når den først dukker opp. Hvis en tanke nettopp har begynt å bli avbildet i vårt sinn og vi ennå ikke har innledet en samtale med den og ikke har begynt å vurdere den, så er det lettere for oss å forkaste den... Å ta oppmerksomheten bort fra dem er som å ta bort jord og fuktighet som gjenoppliver dem, fra bare tilbaketrekking av oppmerksomhet "tørker tankene gradvis opp". Du har sikkert lagt merke til hvordan noen ganger en person, som tenker på noe, er så distrahert fra omgivelsene at han ikke hører hva som blir sagt til ham, eller ikke ser noe foran seg.» (Kilde: lenke txt)