Hvorfor legger moderniteten en byrde på skuldrene til oss alle?
I dag står vi overfor et endeløst kappløp av hendelser, der fart og behovet for å holde tritt gjør hverdagslige oppgaver til en reell utfordring. I det hektiske tempoet i livet er det konstant press: mellom forpliktelser, møter og affærer mister vi noen ganger muligheten til å stoppe opp og reflektere over våre handlinger. Hverdagen vår dikterer ofte tøffe forhold, og når en person står overfor vanskelige omstendigheter i årevis, tar kreftene rett og slett slutt.Våre røtter, nemlig barndomserfaring, spiller også en viktig rolle i oppfatningen av vanskeligheter. Et varmt miljø, støtte fra slektninger og venner bidrar til å temperere karakteren, og gir oss muligheten til å motstå livets stormer. Tvert imot blir ensomhet og motgang grunnlaget for sårbarhet, noe som får selv små problemer til å virke uoverkommelige. Den voksne måten å tenke på, med sin tendens til å generalisere og skape et storstilt bilde av feil, forsterker bare denne følelsen, mens barn oppfatter hver situasjon på en mer spesifikk og mindre dramatisk måte.For å oppsummere kan vi si at "livets vanskeligheter" bestemmes både av de objektive forholdene i den moderne virkeligheten og av de personlige egenskapene til hver person: sosial støtte av høy kvalitet, barndomserfaring og ens eget verdensbilde spiller en nøkkelrolle. Å forstå denne variasjonen av faktorer hjelper oss ikke bare til bevisst å nærme oss vanskeligheter, men også til å finne styrken til å overvinne eventuelle utfordringer, forbli i strømmen av hendelser, uten å miste vår unikhet.
Hvilke faktorer avgjør at livet oppfattes som «vanskelig», og hvordan er disse oppfatningene forskjellige fra person til person?Livet kan oppleves som «vanskelig» på ulike måter – dette er både objektive omstendigheter og en subjektiv holdning til dem. For eksempel ligger en av grunnene til livets vanskeligheter i modernitetens hensynsløse rytme. Som bemerket i en av uttalelsene: «Det nåværende livet, med sitt ustanselige løp, er helvetes pine. Folk har det travelt og skynder seg et sted. På den og den timen må de være på ett sted, i den og den timen, i en annen, så i en tredje...", som understreker hvordan den raske endringen av hendelser, behovet for å gjøre alt, samt den konstante følelsen av overbelastning, kan gjøre livet smertefullt for mange (kilde: lenke txt).En annen viktig faktor er individuelle livsomstendigheter. Som ordtaket sier: «Ofte har en person noen vanskelige livsomstendigheter, og han holder ut i et år, to, åtte år, og så sier han: nei, jeg kan ikke gjøre det lenger – han gir opp alt, og alt går i vasken.» Denne beskrivelsen gjenspeiler at et langt opphold under vanskelige forhold og en følelse av håpløshet fører til kutt i alle krefter og til og med til nektelse av å kjempe mot livets vanskeligheter (kilde: lenke txt).Forskjeller i oppfatningen av vansker avhenger også av hvordan en person vokste opp og hvilke erfaringer de hadde i tidlig alder. For eksempel bemerker en forfatter at "Psykologisk helse og evnen til å overleve kommer fra en person som var omgitt av dusinvis av slektninger i barndommen og ungdomsårene...", mens ensomhet fra tidlig alder kan gjøre en person mer sårbar for livets prøvelser (kilde: lenke txt).I tillegg er den indre verdenen til en person også viktig. For eksempel, i en av refleksjonene bemerkes det at selv oppfatningen av fiasko dannes under påvirkning av et personlig verdensbilde: "Barn er generelt ikke tilbøyelige til generaliseringer, og de er ikke så dumme ... Men jeg følte at alt ikke ville bli slik jeg ønsket ...» Det understrekes her at hos voksne kan tendensen til å generalisere feil forsterke oppfatningen av livet som en rekke feil, mens barn er i stand til å oppfatte hendelser mer konkret, uten å bli overveldet av tristhet på grunn av enkelttilfeller (kilde: lenke txt).Dermed er faktorene som bestemmer oppfatningen av livet som "vanskelig": 1. Det moderne tempoet i livet og konstant hastverk, noe som fører til overbelastning og tap av selverkjennelse. 2. Objektive livsvansker, når et langt opphold under uønskede forhold fratar en person styrke til videre kamp. 3. Sosialt miljø og barndomserfaring, som enten kan tjene som støtte eller tvert imot gjøre en person sårbar. 4. Personlig verdensbilde og evnen til å generalisere livsfeil, som ofte er forskjellig mellom barn og voksne.Disse faktorene, som samhandler, danner en rekke ideer om at livet er vanskelig – for noen er det en utfordring i den moderne verden, for andre er det et resultat av langsiktige prøvelser og personlige egenskaper, og for atter andre er det en refleksjon av mangel på støtte og sosial intimitet.Støttende sitat(er):«Det nåværende livet, med sitt non-stop løp, er helvetes pine. Folk har det travelt et sted og skynder seg rundt. På den og den timen må de være på ett sted, i den og den timen på et annet, så i en tredje... For ikke å glemme hvilke ting som må gjøres, blir folk tvunget til å skrive dem ned ..." (Kilde: lenke txt)«Ofte har en person noen vanskelige livsomstendigheter, og han holder ut i et år, to, åtte år, og sier så: nei, jeg klarer det ikke lenger – han gir opp alt, og alt går i vasken ...» (kilde: lenke txt)«Psykisk helse og evnen til å overleve pusten kommer fra en person som i barndommen og ungdommen var omgitt av dusinvis av slektninger som puttet en gulrot i lommen, gir et slag på hodet, hvisker viktige livsråd i øret. En person som har vært alene hele sitt liv, må føle seg redd og anspent av nødvendighet.» (Kilde: lenke txt)«Barn er generelt ikke tilbøyelige til generaliseringer, og de er ikke så dumme. Jeg utviklet heller ikke et mindreverdighetskompleks, fordi jeg ikke sammenlignet meg med andre og ingen visste om mine feil. Men jeg følte den stumme og sta motstanden fra livløs materie ...» (Kilde: lenke txt)