Livet uten sann oppfyllelse kan virke mye mer forferdelig enn døden, fordi det er i den at en person mister muligheten til å få kontakt med noe evig og sublimt.

Sjelens tomhet og den evige søken etter mening

Livet uten sann oppfyllelse kan virke mye mer forferdelig enn døden, fordi det er i den at en person mister muligheten til å få kontakt med noe evig og sublimt. I dagens verden, hvor mange er tilbøyelige til overfladiske handlinger og selvsentrerte sysler, gjør mangelen på dyp mening tilværelsen til en endeløs rutine blottet for sann verdi. Ved å kraftig erklære at sann fylde av livet bare oppnås når vi streber etter å overskride det vanlige og oppdage høyere prinsipper, kan det hevdes at sjelens sanne rikdom ikke ligger i materielle prestasjoner, men i åndelig oppvåkning og søken etter dybde. Uten denne indre oppfyllelsen viser selv de mest imponerende midlertidige suksessene seg å være tomme, og tilstanden av løsrivelse fra det evige og betydningsfulle etterlater bare tristhet og ensomhet. Og likevel, til tross for den harde kritikken av overfladiske tilnærminger til livet, manifesteres menneskets sanne kraft i dets ønske om åndelig vekst og fellesskap med høyere prinsipper, noe som gjør tilværelsen til en kilde til uuttømmelig energi og mening.

Hvorfor kan et tomt liv være verre enn døden?

Et tomt liv blottet for sann mening er mer forferdelig enn døden, fordi i det mister en person kontakten med det som kan gi hans vesen sann verdi og dybde. Hvis livet reduseres til egoistiske gjerninger og tankeløs kopiering av hverdagslige handlinger, blir det fratatt muligheten til å heve seg over banaliteten og finne noe evig som kan fylle sjelen. Som en kilde sier: "Så hva er det neste? Hva er vitsen med å leve for deg selv hvis du dør uansett? Et slags dumt liv. Hva er vitsen med å motta ordre hvis de uansett vil bli båret etter deg på en pute?» (kilde: lenke txt). Den understreker at livet uten en dyp hensikt reduseres til midlertidige prestasjoner som ikke etterlater noen reelle spor.

Videre indikerer et annet sitat at den nåværende eksistensen avhenger av sjelens fylde og dens evne til å være i fellesskap med de høyere prinsippene: "Men hver og en av oss må gå inn i himmelriket; selv den siste, men for å være akkurat der, med Gud. Det er det som er viktig er at livet ikke er tomt.» (kilde: lenke txt). Denne uttalelsen understreker at meningen med livet ligger i jakten på noe mer enn bare materielle eller overfladiske prestasjoner.

Vi kan også minne om ordtaket som maler et bilde av «naken, vanvittig negasjon, svidd, tom sjel...», der sjelens tomhet oppfattes som noe som kan være enda mer slående enn døden selv, fordi tomhet fratar en person sann åndelig vitalitet (kilde: lenke txt).

Dermed oppfattes et tomt liv som forferdelig, ikke på grunn av selve eksistensen, men på grunn av mangelen på en høyere, forbigående og evig mening i det, som er i stand til å gjøre en person komplett og knyttet til det som virkelig betyr noe. Uten dette meningsfulle innholdet virker til og med døden i seg selv mindre forferdelig enn tilstanden av indre tomhet, som i stedet for liv bare bringer tristhet og ensomhet.

Støttende sitat(er):
«Men hver enkelt av oss må komme inn i himlenes rike. selv den siste, men for å være akkurat der, med Gud. Det er det som er viktig er at livet ikke er tomt.» (kilde: lenke txt)

«Vel, hva er det neste? Hva er vitsen med å leve for deg selv hvis du dør uansett? Et slags dumt liv. Hva er vitsen med å motta ordre hvis de uansett vil bli båret etter deg på en pute?» (kilde: lenke txt)

«En naken, vanvittig fornektelse, en svidd, tom sjel. Det er enda mer forferdelig i død lapidary...» (Kilde: lenke txt)