Å reflektere oss selv gjennom andres øyne er et kraftig verktøy som vi bruker til å danne vårt eget bilde av oss selv.

Kraften til det sosiale speilet: Hvordan intern selvprojeksjon former

Å reflektere oss selv gjennom andres øyne er et kraftig verktøy som vi bruker til å danne vårt eget bilde av oss selv. Helt i begynnelsen av vår reise til selvoppdagelse, har vi en tendens til å evaluere handlingene våre i forhold til forventningene til verden vi lever i. Vår indre dialog gir ikke slipp på tanken på hvordan andre vil se oss, og dette, som er en ubevisst retningslinje, bidrar til å bygge et bilde som samsvarer med allment aksepterte normer. Men jo mer uttalt avhengigheten av andres godkjenning er, desto mer merkbar er tendensen til konformisme.

Dette reiser spørsmålet: i hvilken grad er det sanne selvet sammenvevd med det som er pålagt av samfunnet?

I introspeksjonsprosessen observerer vi hvordan det indre selvet og sosiale standarder ofte kommer i konflikt, og danner et dobbelt bilde av vår egen oppfatning av vår egen personlighet. Hvis synet på seg selv bygges etter de mønstrene som er diplomatisk akseptert i samfunnet, styrker det tilliten til å overholde normene. På den annen side, når interne kriterier avviker fra sosiale forventninger, signaliserer dette søken etter en alternativ måte å uttrykke seg på og en særegen oppfatning av ens egen individualitet. Slike konfliktøyeblikk på en positiv måte kan bli en kilde til kreativitet, slik at du kan utvikle nye fasetter av personligheten din, uten å se tilbake på stereotypier og forutinntatte standarder.

For å avslutte våre refleksjoner kan vi si at vår indre verden, fylt med interaksjon med det sosiale speilet, ikke bare gjenspeiler vår essens, men også bidrar til utviklingen av personlighet. Det er evnen til å se oss selv fra forskjellige vinkler og evnen til å velge hva vi skal bruke i livet som gjør oss unike og samtidig i stand til å tilpasse oss en verden i stadig endring.
Hvordan kan du fra et psykologisk synspunkt avgjøre om en person er i samsvar med allment aksepterte normer eller om hans egenskaper kan indikere en annen oppfatning av seg selv?
Fra et psykologisk synspunkt er vurderingen av hvor godt en person tilpasser seg allment aksepterte normer ofte basert på en analyse av hans indre selvprojeksjon og hvordan han oppfatter seg selv gjennom et "sosialt speil". Det vil si at vi kan vurdere hvor mye hans selvoppfatning sammenfaller med forventningene og normene til det omkringliggende samfunnet.

For eksempel bemerker en kilde at "prosjekt selvkarakterisering" er et stabilt element i vår selvbevissthet: vi refererer hele tiden til oss selv som om vi ble evaluert av andre mennesker, og bygger et bilde i oss selv som anses som riktig fra samfunnets synspunkt. I denne sammenhengen, hvis en person viser en sterk avhengighet av sin selvoppfatning av sosial godkjenning, kan vi si at hans selvtillit og oppførsel i stor grad er i tråd med allment aksepterte normer. Men hvis hans indre kriterier eller måter å erkjenne seg selv på avviker fra de generelle mønstrene, kan dette indikere en annen måte å oppfatte seg selv på, noe som er i strid med tradisjonelle normer.

En slik analyse støttes av det faktum at vi hele tiden ser på oss selv gjennom prismet til andres meninger: "Vi ser på oss selv gjennom andres øyne, som om vi hele tiden ser på et "sosialt speil", vi tenker hele tiden på hvordan andre vil se på dette eller hint av våre handlinger..." (Kilde: lenke txt, side: 772). Et slikt syn lar deg legge merke til hvor mye en person er fokusert på eksterne evalueringer; Hvis dette «sosiale speilet» ikke har vesentlig innvirkning eller tvert imot tolkes på en helt annen måte, kan dette signalisere at hans oppfatning av seg selv er bygget på andre prinsipper som ikke samsvarer med allment aksepterte normer.

Det er også viktig å merke seg rollen til intern dialog, der konflikten mellom ulike aspekter ved personligheten – ytre pålagte normer og individuelle trekk – kan indikere tilstedeværelsen av en alternativ oppfatning av seg selv. Det vil si at hvis det indre bildet av selvet skiller seg vesentlig fra hva sosial tenkning innebærer, blir dette et viktig tegn på psykologisk forskjell.

Fra et psykologisk synspunkt er det således mulig å bestemme hvor mye en person tilsvarer etablerte normer ved å analysere hans måte å selverkjenne og selvtillit på, samt graden av innflytelse fra det "sosiale speilet" når han evaluerer sine handlinger og oppførsel.

Støttende sitat(er):
«Projektiv selvkarakterisering, som vi ellers kan kalle sosial selvbevissthet, forsvinner aldri i oss, men danner en stabil og uavtakelig pol i vår selvbevissthet. Vi, voksne, henvender oss hele tiden til oss selv som andre mennesker burde henvende oss til oss ..." (Kilde: lenke txt, side: 47)

«Vi ser på oss selv gjennom andres øyne, som om vi hele tiden ser inn i et «sosialt speil», hele tiden tenker vi på hvordan andre vil se på dette eller hint av våre handlinger, hva som vil være det «sosiopsykologiske ekkoet» av det...» (Kilde: lenke txt, side: 772)