Når vi hviler, ser det ved første øyekast ut til at alt rundt oss er stille, men kroppen vår begynner plutselig å ta på seg mange sensasjoner, som om den kommer til liv.

Energien til kroppssignaler: Hvordan fysiologi og psyke skaper følelse

Når vi hviler, ser det ved første øyekast ut til at alt rundt oss er stille, men kroppen vår begynner plutselig å ta på seg mange sensasjoner, som om den kommer til liv. Dette er ikke en fantasi, men et fantastisk resultat av det koordinerte arbeidet til nervesystemet og muskelmekanismen vår. Selv de minste endringene i muskeltonus, sammen med aktiviteten til hudreseptorer, danner en følelse som vi tolker som en liten bevegelse.

Dette fenomenet er basert på både fysiologiske prosesser og finjusterte mentale reaksjoner. Musklene våre justerer hele tiden spenningen, selv når de hviler, og nerveimpulser, som bæres gjennom hele kroppen, skaper dynamiske og mangfoldige signaler. Så når irritasjon påvirker ujevnt, oppfatter vi endringer i hele kroppen - fra nyansene av muskelsammentrekning til rolige bevegelser av hår. I dette komplekse samspillet jobber sentralnerven og perifere reseptorer sammen for å gjøre oss oppmerksomme på selv de mest subtile fysiske endringene, som igjen genererer den emosjonelle opplevelsen av innsats og motstand.

På denne måten forblir kroppen vår en aktiv deltaker i den kontinuerlige informasjonsflyten, selv når vi hviler. Å forstå sekvensen av endringer i muskeltonus hjelper oss bedre å forstå at selv i hvile er det prosesser som lar kroppen "være i bevegelse". Denne dynamiske symbiosen av fysiologi og psyke minner oss om hvilket utrolig system som er innebygd i hver enkelt av oss, og gjør selv de mest subtile følelsene til en kilde til energi og forståelse av våre egne evner.

Hva kan følelsen av å bevege seg på kroppen under hvile bety, og hvordan kan den tolkes fra psykologiens eller fysiologiens synspunkt?

Følelsen av kroppsbevegelse under hvile kan tolkes som et resultat av en kombinasjon av fysiologiske og psykologiske prosesser som forekommer i det perifere nervesystemet og musklene. Fysiologisk er dette fenomenet assosiert med endringer i muskeltonus. For eksempel, som en kilde sier, "Den fysiologiske siden av dette inntrykket er en sammentrekning i lengden på den fungerende muskelen...", noe som indikerer at selv små endringer i muskelspenninger kan føre til en følelse av bevegelse (kilde: lenke txt). Denne sammentrekningen og samtidige endringen i tilstanden til hudreseptorene, "avlesningene av muskelsansen må alltid og nødvendigvis være assosiert med de samtidige avlesningene av berøringssansen," lar oss oppfatte selv subtile variable aspekter av vår fysiske tilstand (kilde: lenke txt).

Følelsen av bevegelse kan også være assosiert med spredning av irriterende impulser gjennom nervesystemet. For eksempel, når ekstern eksitasjon virker ujevnt på overflaten av huden, oppstår "ulikt intense inntrykk" i forskjellige deler av kroppen, noe som kan føre til en subjektiv oppfatning av små bevegelser eller "bevegelser" (kilde: lenke txt). I tillegg er det et eksempel der stimulering i en del av kroppen (f.eks. et stikk i benet) resulterer i en refleksjon i form av en bevegelse av hår på hodet, som viser at "Taktile opplevelser oppstår på grunn av nerver som kommer fra hjernen og forgrener seg i alle deler av kroppen" (kilde: lenke txt).

Fra et psykologisk synspunkt oppfattes den beskrevne følelsen som en bevisst bevissthet om sekvensen av endringer i muskelspenninger. Tross alt, hvis muskelspenninger løses i bevegelse, er dette ledsaget av en følelse av brukt innsats når de blir konfrontert med immobil motstand, noe som fører til en spesifikk følelsesmessig komponent av denne opplevelsen (kilde: lenke txt). Selv i hviletilstand, når kroppen vår ikke utfører målrettede handlinger, kan det oppstå automatiske prosesser for omfordeling av muskeltonus og nervøs aktivitet, som vi føler som en liten bevegelse.

Støttende sitat(er):
"Den fysiologiske siden av dette inntrykket består i sammentrekningen av lengden på den virkende muskelen, med en økning i bredden på de ytterste partiklene som fullfører hver av fibrene. På den psykiske siden kommer det til uttrykk ved en følelse av brukt innsats i forbindelse med en følelse av urokkelig motstand. Men siden opplevelsen av motstand i virkeligheten er umulig uten den samtidige opplevelsen av berøring, er det selvinnlysende at indikasjonene på muskelsansen alltid og nødvendigvis må være forbundet med de samtidige indikasjonene på berøringssansen. Oppløsningen i bevisstheten av nettopp denne samtidigheten er den første definisjonen av ideen om det ytre i posisjonen som grunnlaget for ideen om kroppen.» (kilde: lenke txt)

"Det er helt klart at taktile opplevelser oppstår på grunn av nerver som kommer fra hjernen og forgrener seg i alle deler av kroppen. Med den begrunnelse at håret på hodet vårt ofte beveger seg umiddelbart fra stikket i benet med torner, trodde noen at smerten eller følelsen av smerte ble sendt til hjernen og dermed ble følt (følt)." (kilde: lenke txt)

"Når den ubevegelige motstanden erstattes av en som gir etter for muskelkraften, løses spenningen av muskelenergi naturlig i bevegelse. På den fysiologiske siden er bevegelse en konstant endring i muskelspenning, på den psykiske siden er det en bevissthet om konsistens i endringer i muskelspenning." (kilde: lenke txt)