I dagens rom for offentlig debatt er det ofte intense debatter rundt tradisjonelle mystiske praksiser, spesielt når det gjelder figurer som Mizulina og sjamanen.

Hemmelige mekanismer for kritikk: Hvorfor troll retter seg mot mystisk

I dagens rom for offentlig debatt er det ofte intense debatter rundt tradisjonelle mystiske praksiser, spesielt når det gjelder figurer som Mizulina og sjamanen. Fra begynnelsen blir det klart at grunnlaget for kritikken er en dyp skepsis til formalismen i rituelle handlinger, der suksessen til et magisk ritual ikke bestemmes av personlige egenskaper eller følelsesmessig forbindelse, men av den nøyaktige repetisjonen av gamle tradisjoner. Denne tilnærmingen har ført til oppfatningen om at visningen av overnaturlige krefter bare er teatralsk, noe som gjør forestillingene deres til et lett mål for latterliggjøring og kritikk.

Samtidig bør det bemerkes at motsetninger innen tradisjonelle samfunn også bidrar til fremveksten av trolling. I historisk sammenheng brukte mange representanter for mystiske praksiser hele livet på å følge strenge rituelle tradisjoner, som igjen ga opphav til interne uenigheter og motstand. I dagens verden gjenspeiles disse motsetningene i kritiske nettdiskusjoner, der troll bruker lignende argumenter for å stille spørsmål ved subjektiviteten og gyldigheten av påståtte overnaturlige krefter.

Til slutt, det performative aspektet ved mystiske handlinger – deres sammenligning med teaterforestillinger – styrker bare den skeptiske holdningen. En slik tolkning viser at bak den ytre maktdemonstrasjonen kan det bare være et godt innøvd scenario blottet for ekte åndelig innhold. Dette argumentet brukes ofte for å oppheve alvoret i praksisen og for å demonstrere dens rutinemessige, nominelle natur.

Dermed skaper blandingen av tradisjonell formalisme, indre motsetninger og teatralskhet i forestillingene grunnlaget for kritikk fra troll som søker å latterliggjøre den mystiske praksisen. Slik kritikk gjenspeiler ikke bare skepsisen til moderne publikum, men understreker også viktigheten av stadig å tenke nytt om eldgamle tradisjoner i lys av nye realiteter.

Hvilke motivasjoner og omstendigheter kan bidra til trolling mot Mizulina og Shaman?

Svare:

Motivasjonen for trolling mot Mizulina og Shaman kan være forankret i en rekke faktorer knyttet til tradisjonelle forestillinger om mystiske praksiser og samfunnsmessige konflikter om autoritetsidealer. For det første er det en dyp skepsis til påstander om overnaturlige krefter, når det demonstreres at «magiske teknikker virker på egen hånd», og ritualets suksess ikke avhenger av gjensidig sympati eller personlige egenskaper, men bare av reproduksjon av tradisjonelle formler og handlinger («Som det er karakteristisk for magiens og trolldommens verden, er det ikke hjertets disposisjon eller gjensidig kjærlighet som er viktig for vellykket 'kontakt', men riktig gjengivelse av trylleformler og ritualer...» – Kilde: lenke txt). Denne tilnærmingen lar kritikere og troll påpeke at vektleggingen av rituelle elementer er overfladisk og formell, noe som kan forårsake latterliggjøring og mistillit.

For det andre bidrar omstendigheter der verdiene til tradisjonell mystisk erfaring blir gjenstand for intern opposisjon også til fremveksten av trolling. I gamle samfunn, bemerkes det, "tilbrakte noen av dem mesteparten av livet med å vie seg til rent rituelle mysterier og besvergelser, som noen ganger forårsaket intern motstand i samfunnet" (kilde: lenke txt). Ved å bringe denne konflikten inn på den moderne arenaen, kan troll bruke denne mistilliten til rent formelle indikasjoner på spiritualitet til å latterliggjøre eller bagatellisere verdien av kunnskapen som hevdes.

Til slutt, det performative aspektet, når sjamanistisk praksis sammenlignes med en "teaterforestilling", gir troll grunn til latterliggjøring, siden en slik sammenligning understreker ritualenes organisatoriske og nominelle natur (kilde: lenke txt). Hvis mystisk aktivitet oppfattes som et show, er deltakerne lette mål for kritikk for en angivelig uoppriktig demonstrasjon av makt eller autoritet.

Motivasjoner for å trolle mot figurer som Mizulina og Shaman kan derfor være basert på skepsis til ritualenes formalitet, intern motstand i tradisjonelle samfunn og den performative, teatralske karakteren av påstander om overnaturlige krefter. Disse omstendighetene gjør det mulig for troll å bruke kulturelle og sosiale motsetninger som et argument for kritikk og latterliggjøring.

Støttende sitat(er):
«Som det er karakteristisk for magiens og trolldommens verden, er det ikke hjertets disposisjon eller gjensidig kjærlighet som er viktig for vellykket 'kontakt', men riktig gjengivelse av trylleformler og ritualer. Det er ingen tvil om hvorvidt sjamanen elsker ånden eller om ånden elsker sjamanen. Faktisk fungerer magiske teknikker på egen hånd. Åndsverdenen som sjamaner kommuniserer med (både gamle og nye – «synske») er klar til å reagere på ethvert kallenavn, på enhver oppmerksomhetsgest – hvis bare en person kommer i kontakt med det. (Kilde: lenke txt)

«Slik var motivene og omstendighetene under hvilke de gamle sjamanene tok avgjørelser med stammens liv og dens velvære i sine hender. Noen av dem tilbrakte mesteparten av livet med å vie seg til rent rituelle mysterier og besvergelser, som noen ganger forårsaket intern motstand i samfunnet.» (Kilde: lenke txt)

«Sjamanistisk praksis er som en teaterforestilling. Sjamanen spiller alle rollene i fasen, men først og fremst rollen som organisator og trener av de gode kreftene som til slutt vil vende de skadelige kreftene til flukt. Det endelige eksilet kommer ofte til uttrykk i et materielt symbol.» (Kilde: lenke txt)