Vi lever i en verden der fortiden forblir et uforanderlig faktum, fast av tiden, men vår evne til kreativt å tenke nytt gjør den ikke bare til et ekko, men en aktiv del av nåtiden.

Forvandling av fortiden og menneskeåndens kraft

Vi lever i en verden der fortiden forblir et uforanderlig faktum, fast av tiden, men vår evne til kreativt å tenke nytt gjør den ikke bare til et ekko, men en aktiv del av nåtiden. Når vi går i dialog med fortiden, innser vi at det er umulig å objektivt endre det som skjedde – det er allerede nedtegnet i historien. Vår oppfatning lar oss imidlertid forvandle den til en verdifull ressurs som bidrar til å forme vår nåtid. Dette lar oss se ikke på et frossent øyeblikk, men på den dynamiske prosessen med å fylle et minne fylt med kreativt potensial.

Når vi går videre til det andre emnet, er det verdt å understreke at skjebnen til en person ikke bestemmes utelukkende av genetiske eller eksterne faktorer. Til tross for innflytelsen fra arv, temperament og livsomstendigheter, forblir kraften til aktivt valg i våre hender. Menneskeånden er i stand til å trosse uunngåeligheten, rette kreftene sine for å oppnå det viktigste og påvirke livets gang. Selv de individene som var bestemt til å ha komplekse karaktertrekk fant energien og visdommen til å overvinne sine iboende forhold og velge og bevege seg langs sin vei.

Dermed er fortiden vår, selv om den er fast av tid, alltid klar til å finne nytt liv i våre minner og tolkninger. Og skjebnen, som en kombinasjon av mange faktorer, er ikke den endelige ordningen – den kan korrigeres på bekostning av indre aspirasjon og en aktiv livsposisjon. Det er denne tilpasningsevnen, evnen til å tenke nytt og påvirke livet sitt som skaper rom for nye prestasjoner og personlig vekst.

Er det mulig å endre fortiden eller ens skjebne, og hvilke faktorer påvirker muligheten for slike endringer?

Svaret på spørsmålet ditt kan vurderes fra to sider. På den ene siden kan ikke fortiden som en objektiv hendelse endres – den har allerede skjedd og er fikset av tiden. Dette bekreftes av refleksjon, som sier at fortiden ikke eksisterer så mye som et frossent øyeblikk, men som et kreativt nytolket minne om nåtiden:
«Det er to fortider: fortiden, som var og som har forsvunnet, og fortiden, som fortsatt er for oss som en integrert del av vår nåtid. Den andre fortiden, som eksisterer i nåtidens minne, er allerede en helt annen fortid, en fortid forvandlet og opplyst, i forhold til hvilken vi har utført en skapende handling, og først etter denne skapende handlingen har den blitt en del av vår nåtid. Erindring er ikke bevaring eller restaurering av vår fortid, men alltid en ny, alltid forvandlet fortid. Hukommelse har en kreativ karakter. Tidens paradoks er at fortiden faktisk aldri eksisterte i fortiden, i fortiden var det bare nåtiden, en annen nåtid, og fortiden eksisterer bare i nåtiden.»
(Kilde: lenke txt)

I tillegg understreker en av kildene fortidens ukrenkelighet, med henvisning til historisk visdom:
«Det virker for meg som om jeg ville ha tålt det lettere hvis dette ansiktet hadde vært sint, men det uttrykte ikke sinne. En gresk poet sa en gang at selv gudene ikke er frie til å forandre fortiden.»
(kilde: lenke txt)

På den annen side er en persons skjebne ikke forutbestemt eller uforanderlig. Selv om skjebnen kan påvirkes av arv, temperament, livsomstendigheter og ytre krefter, er det mulig å påvirke den gjennom personlig ånd og aktive valg. Denne setningen støttes av følgende sitat:
– Det er flere faktorer som påvirker et menneskes liv og utgjør summen av det vi kaller skjebnen. Men skjebnen er ikke en rigid nødvendighet, besluttsomhet. Tvert imot, ånden trosser skjebnen. Og menneskeånden kan, ved hjelp av den himmelske ånd, ta skjebnen i egne hender. Vi kjenner mange hellige mennesker som av natur må ha vært gale, irritable og ondskapsfulle. Det var deres skjebne – ved arv, ved temperament, ved konstitusjon og karakter, ved sykdommene som plaget dem. En kristen overvinner skjebnen. Ikke absolutt: han forandrer ikke øyet, endrer ikke typen temperament. Men han styrer alt som er, inkludert kosmisk innflytelse, styrer til det viktigste.»
(Kilde: lenke txt)

Dermed er hovedpunktene i svaret som følger:
1. Fortiden som sådan kan ikke endres – den forblir et uforanderlig faktum, men i hukommelse og tolkning er vi i stand til å tenke nytt og kreativt transformere den for å forme vår nåtid.
2. Skjebnen til en person er ikke en uunngåelig avgjørelse. Til tross for tilstedeværelsen av mange påvirkningsfaktorer (arv, personlige egenskaper og ytre omstendigheter), kan indre styrke og aktivt ønske tillate en person å påvirke livets gang, korrigere og lede skjebnen i riktig retning.

For å oppsummere er det umulig å endre fortiden i objektiv forstand, men minnet vårt om den er konstant kreativt og lar oss tenke nytt om hva vi har levd. Når det gjelder skjebnen, til tross for de mange påvirkningsfaktorene, er det rom for personlig initiativ og aktive valg som lar deg delvis endre hendelsesforløpet i livet.

Støttende sitat(er):
«Det er to fortider: fortiden, som var og som har forsvunnet, og fortiden, som fortsatt er for oss som en integrert del av vår nåtid. Den andre fortiden, som eksisterer i nåtidens minne, er allerede en helt annen fortid, en fortid forvandlet og opplyst, i forhold til hvilken vi har utført en skapende handling, og først etter denne skapende handlingen har den blitt en del av vår nåtid. Erindring er ikke bevaring eller restaurering av vår fortid, men alltid en ny, alltid forvandlet fortid. Hukommelse har en kreativ karakter. Tidens paradoks er at fortiden faktisk aldri eksisterte i fortiden, i fortiden var det bare nåtiden, en annen nåtid, og fortiden eksisterer bare i nåtiden.» (Kilde: lenke txt)

«Det virker for meg som om jeg ville ha tålt det lettere hvis dette ansiktet hadde vært sint, men det uttrykte ikke sinne. En gresk poet sa en gang at selv gudene ikke er frie til å forandre fortiden.» (kilde: lenke txt)

– Det er flere faktorer som påvirker et menneskes liv og utgjør summen av det vi kaller skjebnen. Men skjebnen er ikke en rigid nødvendighet, besluttsomhet. Tvert imot, ånden trosser skjebnen. Og menneskeånden kan, ved hjelp av den himmelske ånd, ta skjebnen i egne hender. Vi kjenner mange hellige mennesker som av natur må ha vært gale, irritable og ondskapsfulle. Det var deres skjebne – ved arv, ved temperament, ved konstitusjon og karakter, ved sykdommene som plaget dem. En kristen overvinner skjebnen. Ikke absolutt: han forandrer ikke øyet, endrer ikke typen temperament. Men han styrer alt som er, inkludert kosmisk innflytelse, styrer til det viktigste.» (Kilde: lenke txt)