Personlig vekst og spillet om betydninger
Livene våre er fylt med konstant søken og transformasjon, der strategier for personlig utvikling er sammenvevd med spillet av sosiale interaksjoner. Helt i begynnelsen av livet legger vi allerede grunnlaget for selvbevissthet gjennom erfaring, noe som hjelper oss å gå utover de vanlige rammene for tilværelsen. Det er forståelsen av verdien av risiko og ønsket om transformasjon som avgjør hvordan vi tar beslutninger og velger vår vei. Denne dype søken, som et filosofisk eksperiment med et usikkert utfall, blir en integrert del av vår eksistens og åpner for nye horisonter for selvbestemmelse.Samtidig er barns lek ikke bare underholdning, men et viktig stadium i dannelsen av sosiale ferdigheter. Gjennom spillinteraksjon lærer barnet å forstå andres motiver, bygge kommunikasjon og mestre det grunnleggende om atferd i samfunnet. Disse tidlige erfaringene, der intuitive reaksjoner og mental utvikling smelter sammen til en helhet, danner grunnlaget som våre fremtidige beslutninger og personlige utvikling er bygget på. Hvert spill blir en miniatyrrefleksjon av livsprosesser og bidrar til å forberede seg på voksne utfordringer.Ved å kombinere globale strategiske tilnærminger med tidlige sosiale spill, ser vi hvor flerlags prosessen med selvtransformasjon er. Beslutninger tatt i øyeblikk med usikkerhet gir oss styrke og selvtillit, og ferdighetene som tilegnes i barndommen blir en pålitelig guide til personlig vekst. Som et resultat lar bevissthet om livsgrenser og ønsket om konstant fornyelse oss gå videre og forbli åpne for nye utfordringer og muligheter.
Hvilke livsstrategier og "spill" kan påvirke vår personlige vekst og beslutningstaking?Personlig vekst og beslutningsprosesser kan sees på som et resultat av samspillet mellom flere nivåer av livsstrategier og lekemønstre som dannes gjennom hele livet. For det første er det storskala strategier knyttet til hvordan vi oppfatter og transformerer vår egen erfaring, og nærmer seg visse grenser for menneskelig eksistens. For eksempel sier en kilde at globale strategier konstitueres som generaliseringer av antropologiske strategier, der en person er definert som "et ensemble av strategier orientert mot den antropologiske grensen". Dette innebærer at våre beslutninger og veien til selvtransformasjon er basert på en bevissthet om erfaringens grenser og et ønske om å gå utover grensene for den vanlige tilværelsen, selv om resultatet av denne transformasjonen forblir åpent og forbundet med en viss eksistensiell risiko. For eksempel er følgende notert: «Disse alternativene til guddommeliggjøringens dynamikk kan beskrives innenfor det samme metodologiske paradigmet der globale strategier konstitueres som generaliseringer (projeksjoner, eksterioriseringer, ekstrapoleringer ...) antropologiske strategier. … Etter den klassiske filosofiske metoden for å definere et objekt etter dets grenser, definerer vi mennesket i dimensjonen energi (væren-handling) som "et ensemble av strategier orientert mot den antropologiske grensen." (kilde: lenke txt)Dette synet indikerer at personlig vekst er basert på strategier knyttet til dyp søken og forståelsen av de ultimate aspektene ved menneskelig erfaring, der hver beslutning som tas er forbundet med en risiko som ligner på tipping i tippeånden (analogt med Pascal). Det er dette aspektet av valg – muligheten eller risikoen for transformasjon – som spiller en betydelig rolle i å forme vår vei og våre beslutninger.For det andre spiller «sosiale spill» en viktig rolle, spesielt merkbar allerede i barndommen, når barnet lærer og finpusser ulike sosiale ferdigheter gjennom lek. Studier viser at barn i løpet av leken ikke bare har det gøy, men også går gjennom stadier som tilsvarer utviklingsstadiene av menneskelig erfaring. I spillene deres manifesteres ikke bare instinkter, men også en rekke mentale krefter, noe som bidrar til dannelsen av ferdigheter for å gå inn i kommunikasjon, forstå andres motiver og ta beslutninger i en sosial sammenheng. Dette er for eksempel oppgitt som følger:«Kunst. Det var fra dette Hall konkluderte med at i lek går barn kort gjennom utviklingsstadiene som menneskeheten har passert: å komme inn i verden med instinkter, barnet gir dem fullt rom i lek, og deretter svekkes disse instinktene. … Men gradvis vekker barn interesse for barn på samme alder – når de ser et kjent eller ukjent barn, blir de begeistret, ser med ekstrem oppmerksomhet, som om de prøver å komme inn i kommunikasjon.» (kilde: lenke txt)På denne måten henger livsstrategier og spill, fra globale, ofte filosofisk ladede modeller for selvbestemmelse til barns sosiale spill, sammen og påvirker hvordan vi velger utviklingsretninger og tar beslutninger. På den ene siden kan valget av en strategi rettet mot radikal transformasjon oppfattes som en risikabel, men samtidig inspirerende virksomhet med en åpen utgang; På den annen side legger de grunnleggende formene for sosial interaksjon, tilegnet i tidlig alder, grunnlaget for ytterligere personlige egenskaper og evnen til å navigere i samfunnet.Støttende sitat(er):«Disse alternativene til guddommeliggjøringens dynamikk kan beskrives innenfor det samme metodologiske paradigmet der globale strategier konstitueres som generaliseringer (projeksjoner, eksterioriseringer, ekstrapoleringer ...) antropologiske strategier. …" (kilde: lenke txt)«Kunst. Det var fra dette Hall konkluderte med at i spill går barn kort gjennom utviklingsstadiene som menneskeheten har passert: ..." (kilde: lenke txt)