Virkelighetens magnetiske enhet
Virkeligheten er ikke bare det vi oppfatter gjennom sansene våre, men en hel verden av flerlags interaksjoner og en konstant dialog mellom det som allerede er gitt og ønsket om det nye. I denne levende dansen av faktisk eksistens og uutforskede horisonter ligger dens magnetisme: hvert element, hver detalj eksisterer ikke bare, men reagerer aktivt på kallet fra det ukjente, akkurat som en magnet ubevisst tiltrekker seg jern. Derfor er hverdagen vår fylt med energi, som får oss til å se dypere og se etter nye fasetter av tilværelsen. Vi blir konfrontert med et objektivt sett av fakta, og samtidig føler vi noe unnvikende som vekker et indre begjær, som om naturen selv hvisker at det er noe mer enn bare hverdagslighet skjult i dens integritet og motsetninger. Denne attraktiviteten, basert ikke bare på tørre data, men også på sanseopplevelser, gjør virkeligheten levende og dynamisk, og presser oss til konstant søk og kognisjon. Avslutningsvis kan vi si at verdens sanne skjønnhet ligger i den harmoniske sameksistensen av konkrete fakta og det mystiske ønsket om det nye, som sammen skaper en unik og uforglemmelig opplevelse for hver enkelt av oss.
Hva representerer virkeligheten for deg, og hva må den være attraktiv?Virkelighet for meg er ikke bare en ting som vi oppfatter gjennom sansene, men en kompleks, flerlags enhet der både motsigelse og integritet manifesteres. Den har en spesiell tiltrekningskraft på grunn av det faktum at det i sin natur er en konstant dialog mellom det som allerede er gitt og ønsket om det ukjente. På den ene siden får det virkelige vesenet sin konkretitet, og er totaliteten av fakta og elementer som vi møter i hverdagen. På den annen side trekkes den hele tiden mot noe annet, noe som fremkaller en livlig respons, som ligner på fysisk tiltrekning.Som en av kildene sier: «Virkeligheten som sådan er ikke uttømt av horisonten til denne eksistensen, horisonten til eksisterende menneskelig eksistens. Det er preget av en splittelse (divergens, avstand) mellom det eksisterende vesenet og dets andre vesen, så vel som av en bestemt forbindelse mellom disse to horisontene: dette vesenet tiltrekkes av det andre, opplever en aspirasjon, et begjær etter det. Med andre ord, i denne toveisforbindelsen fremstår virkeligheten av denne eksistensen som en tiltrekkende, en strekkende, mens en annen virkelighet fremstår som den som tiltrekker seg selv.» (Kilde: lenke txt)Dette dynamiske tiltrekningsspillet mellom ulike grader av væren og retninger gir virkeligheten sin dybde og magnetisme. Dens tiltrekningskraft er derfor ikke bare basert på objektive fakta, men også på en iboende følelse av gjensidig tiltrekning, som ikke avhenger av vår vilje, men kommer direkte fra selve eksistensens objekter. Dette huskes også av tanken som gjenspeiles i følgende uttalelse: "Vi tror at hvis noe tiltrekker oss, avhenger det ikke lenger av oss i det minste, men går utelukkende ut fra det som tiltrekker oss. Vi sier at denne personen er attraktiv, som om han tiltrekker oss mot vår vilje. Det er et ekko av våre fysiske synspunkter. Vi hører her et hint om kraften til fysisk tiltrekning. Solen tiltrekker seg jorden, enten den vil det eller ikke. En magnet tiltrekker seg jern mot sin vilje.» (kilde: lenke txt)Dermed ligger virkelighetens tiltrekningskraft i dens evne til å være både faktisk og mystisk på samme tid, og kombinerer i seg selv en objektiv mengde fakta og en ubeskrivelig dybde som fremkaller et uimotståelig ønske om kunnskap og enhet. Denne kombinasjonen av motstridende, men komplementære aspekter gjør virkeligheten ikke bare til et sett med elementer, men en helhetlig og levende opplevelse, der hvert element er i konstant dialog med det andre, og skaper den unike harmonien som gjør det virkelig attraktivt.Støttende sitat(er):«Virkeligheten som sådan er ikke uttømt av horisonten til denne eksistensen, horisonten til eksisterende menneskelig eksistens. Det er preget av en splittelse (divergens, avstand) mellom det eksisterende vesenet og dets andre vesen, så vel som av en bestemt forbindelse mellom disse to horisontene: dette vesenet tiltrekkes av det andre, opplever en aspirasjon, et begjær etter det. Med andre ord, i denne toveisforbindelsen fremstår virkeligheten av denne eksistensen som en tiltrekning, en strekking og en annen virkelighet som noe som tiltrekker seg selv.» (Kilde: lenke txt)«Vi tror at hvis noe tiltrekker oss, avhenger det ikke av oss det minste, men stammer utelukkende fra det som tiltrekker oss. Vi sier at denne personen er attraktiv, som om han tiltrekker oss mot vår vilje. Det er et ekko av våre fysiske synspunkter. Vi hører her et hint om kraften til fysisk tiltrekning. Solen tiltrekker seg jorden, enten den vil det eller ikke. Magneten tiltrekker seg jern mot sin vilje.» (kilde: lenke txt)