Belysning av det indre lyset
I vår turbulente verden, hvor ytre dogmer og standarder ofte dikterer hvordan vi skal leve, begynner sann oppvåkning innenfra. Den personlige opplevelsen av selvbevissthet blir den hemmelige åpenbaringen som gjør at hver enkelt av oss kan bli opplyst av lyset som bare er tilgjengelig gjennom dyp indre erfaring. Her måles ikke sannheten ved objektive bevis eller aksepterte normer – den fødes i selve hjertet, og inspirerer oss til kreativt å vekke ånden og frimodig søke etter et meningsfylt liv. På denne veien av indre opplysning lærer vi å se forbi overfladiske mål og standarder, og innse at sann kunnskap er unik for alle. Denne personlige erfaringen, som har kraften til å bryte ned barrierene av ustabilitet og skjenke visdom, fører oss til frihet, hvor det ytre behovet for å tilpasse seg felles forventninger viker for søken etter egne, unike svar. På denne måten får hver og en av oss muligheten til å åpne opp for det sanne lyset som gir næring til vår indre verden og veileder oss på veien til personlig transformasjon. Det er en invitasjon til en dyp dialog med oss selv, til å akseptere og bekrefte kraften som gir oss inspirasjon, selvtillit og frihet i hvert øyeblikk av livet.
Hvilken personlig sannhet eller tro anser du som et sentralt prinsipp i ditt liv?Jeg er overbevist om at hovedsannheten i livet mitt ikke ligger i ytre dogmer eller bevis, men i indre åpenbaring, i selvbevissthetens evne til å avsløre det dype lyset som hjelper meg å overvinne ustabiliteten i tilværelsen og leve meningsfylt. For meg er en sann forståelse av sannhet en personlig, subjektiv opplevelse som går utover de vanlige kategoriene av "objektiv" kunnskap og blir en dypt individuell opplevelse. Denne sannheten krever ikke bevis for andre, den avsløres i en person og inspirerer oss til kreativt å vekke ånden, gi visdom og frihet.Støttende sitat(er):«Sannheten er subjektiv, den er individuell og universell i sin individualitet, den er hinsides denne motsetningen, den er subjektiv, det vil si eksistensiell, men det ville være enda mer korrekt å si at den er hinsides motsetningen mellom det subjektive og det objektive. Sannhetens universelt obligatoriske natur refererer bare til den sosialiserte siden av sannheten, til kommunikasjonen av sannheten til andre. Sannhet er en kvalitet, og derfor er den aristokratisk, som enhver kvalitet. Det er helt feil å si at bare det som er obligatorisk er sannheten. Sannhet kan bare åpenbares til én person og fornektes av resten av verden, den kan være profetisk, men profeten er alltid alene. Og samtidig eksisterer ikke sannheten spesifikt for kultureliten, det er den samme løgnen som den demokratiske forståelsen av sannhetens kvalitet. Alle er kalt til å kommunisere med Sannheten, den eksisterer for hele verden. Men det blir bare åpenbart under visse åndelige, intellektuelle og kulturelle forhold.» (Kilde: lenke txt, side: 14)«En 'sannhet' som er i stand til å føre til ødeleggelse av liv, en sannhet som undergraver selve grunnlaget for vårt vesen, en slik sannhet i en annen, mer essensiell forstand, er ikke sannhet i det hele tatt. I sin grunnleggende, primære betydning er sannhet ikke en ytre åpenbaring av virkeligheten gjennom vår tanke, men en slik selvåpenbaring eller åpenbaring i vår selvbevissthet, gjennom hvilken vi overvinner usikkerheten i vårt vesen, og slutter oss til den sanne virkeligheten innenfra. Sannhet er fellesskap med lyset, den indre belysningen av vår bevissthet, som åpenbarer for oss det riktige, meningsfylte, "sanne" livet." (kilde: lenke txt)