Sjelens forvandling: En utfordring til dyp enhet med Gud
Hver og en av oss, på vår livsvei, er kalt til en unik og mektig forening med Gud, der det ikke er noen betinget likhet, men bare en spesiell, inspirerende holdning i hjertet. I denne prosessen med indre transformasjon oppdager en person sin sanne identitet, og får styrke og veiledning gjennom Den Hellige Ånds gave. Vår livsreise er ikke så mye en statusprestasjon som en dyp tjeneste for Guds nåde: hver handling vår, fra den minste til den største, er en refleksjon av vårt ønske om å tjene treenigheten.Denne åndelige reisen begynner med erkjennelsen av vår indre utilstrekkelighet og behovet for transformasjon, som ikke er begrenset til den ytre overholdelse av budene. Det er gjennom oppriktig selverkjennelse og uopphørlig streben etter fellesskap med Herren at vi blir gjennomtrengt av en sann forståelse av vår rolle i denne verden. Åndelig veiledning hjelper oss til å justere ikke bare våre tanker, men også alle våre handlinger, og gjøre små anstrengelser til en stor tjeneste som gir liv og glede som kommer fra Gud.Betydningen av vår sjel i vårt forhold til Gud bestemmes ikke av likhet, men av evnen til å åpne seg for nåde og indre transformasjon. I dag er vi kalt til bevisst å velge veien til åndelig vekst, strebe etter enhet med Kristus, som ikke er redusert til enkel oppfyllelse av regler, men er en oppriktig søken etter fred og glede i indre fellesskap med Herren. Denne forbindelsen, basert på en dyp indre transformasjon, avslører individets sanne verdighet, og veileder oss mot et liv fylt med visdom og evig fred.
Hvordan kan vi tolke vår plass og betydning i sammenheng med vårt forhold til Gud?Vår plass og betydning i vårt forhold til Gud passer ikke inn i likestillingen, men består i den spesielle fremkalte posisjonen til sjelen, som mottar styrke og veiledning for indre forvandling og liv i Kristus. Denne tesen består i det faktum at menneskets oppgave er å forvandle både den indre verden og de ytre handlingene ved hjelp av Den Hellige Ånds nåde, slik at alle dets bevegelser, både små og store, blir vendt til treenighetens tjeneste. Som en av kildene sier:«Når denne rastløse tanken blir født i ham, så forklarer en samtale med de som vet eller en bok for ham hva som foregår, og peker på en vesentlig defekt i strukturen i livet hans, en mangel på oppmerksomhet på indre bevegelser og selvstyre. Han forstår at essensen i det kristne livet består i å bli sinnet i hjertet for Gud i Herren Jesus Kristus, ved Den Hellige Ånds nåde, og derfra lede alle indre bevegelser og alle ytre handlinger, for å gjøre alt i seg selv, både små og store, til tjeneste for den treenige Gud, etter å ha ofret til ham helt i bevissthet og frihet.» (Kilde: lenke txt)Denne foreningen med Gud innebærer imidlertid ikke likhet mellom Gud og menneske. Forholdet mellom dem bestemmes av en spesiell rettferdighet, der en persons fortjeneste, selv om den er viktig, er innenfor rammen av handlingen i proporsjon av hans indre aspirasjon og åpenhet for nåde. Dette er uttalt som følger:«De første er mulige med fullstendig likhet i forhold. Mellom Gud og menneske er det ingen likhet i forhold, derfor er det bare quiadam modus iustitae (en slags rettferdighet) mellom dem, derfor kan menneskelig fortjeneste bare være de congruo; Likevel er det en fortjeneste.» (Kilde: lenke txt)Det vil si at vår betydning ikke bestemmes så mye av status som av vår vilje og evne til å opprettholde en levende forening med Gud gjennom en indre bevissthet om vår fattigdom og behovet for å vende oss til ham. En person, som innser sin utilstrekkelighet og aksepterer frelse i Kristus, får muligheten til å gjenforenes med Gud ikke bare gjennom ytre overholdelse av budene, men gjennom en dyp indre transformasjon.I tillegg understreker denne tilnærmingen at sann verdighet og anerkjennelse avhenger av det indre livet, som manifesteres gjennom overholdelse av Kristi bud og streben etter fellesskap med ham. Dette er angitt i følgende resonnement:«Dette er essensen av hans testamente til oss. Ut fra dette er det åpenbart at de mer spesifikke punktene i dette testamentet dreier seg om: 1) veien til oppstigning til fellesskap med Jesus Kristus, 2) å være i Gud etter fellesskap med Herren, og 3) å være i Kirken, hvor all styrke og alle midler til å oppnå begge deler er plassert.» (Kilde: lenke txt)Dermed blir vår plass i vårt forhold til Gud tolket som en oppgave som krever personlig transformasjon: vi er ikke lik Gud av natur, men det er gjennom ønsket om å kommunisere med ham, gjennom bevisstheten om våre indre svakheter og den konstante streben etter å holde hans bud, at vi blir bærere av sant liv, fred og glede som kommer fra Gud.Støttende sitat(er):«Når denne rastløse tanken blir født i ham, blir en samtale med de som vet eller en bok forklart for ham ... for å vende seg til tjeneste for den treenige Gud, etter å ha ofret til ham helt og holdent i bevissthet og frihet.» (Kilde: lenke txt)«De første er mulige med fullstendig likhet i forhold. Det er ingen likhet i forholdet mellom Gud og mennesket, så det er bare quiadam modus iustitae... Likevel er det en fortjeneste.» (Kilde: lenke txt)«Dette er essensen av hans testamente til oss. Av dette er det åpenbart at de mer spesifikke punktene i dette testamentet dreier seg om: 1) veien til oppstigning til fellesskap med Jesus Kristus, 2) å være i Gud etter fellesskap med Herren, og 3) å være i Kirken ..." (Kilde: lenke txt)