Et singelliv – en unik vei til forløsning
Den kristne tradisjonen hevder at livet bare gis til en person én gang, og dette faktum gir hvert øyeblikk en spesiell verdi. Denne læren er basert på forståelsen av lidelse ikke som en endeløs syklus, men som en betydelig komponent i prøvelsene som en person går gjennom på veien til frelse og renselse fra synder. Avvisningen av ideen om gjenbrukbar eksistens er basert på dette prinsippet: repetisjon av livssykluser ville krenke integriteten og det unike ved jordisk erfaring, og gjøre lidelse til et vanlig og uendelig fenomen.Kjernen i dette synet er troen på at enhver prøvelse, smerte og lidelse har en dyp mening som er forutbestemt av den guddommelige planen. Livet blir sett på som en unik hendelse der motgang og lidelse ikke er tilfeldige, men nødvendige stadier som fører til åndelig gjenfødelse og fellesskap med Gud. I denne sammenhengen vil enhver gjentakelse av menneskelig erfaring bare øke lidelsen, og frata den den forløsende hensikten som ligger i en enkelt jordisk prøvelse.Dermed blir ideen om det unike ved livets vei hjørnesteinen i det kristne verdensbildet. Avvisningen av flere liv understreker det unike i hvert øyeblikk og viktigheten av prøvelsene som en person oppnår åndelig tilfredsstillelse gjennom. Dette synet hever lidelse til en viktig opplevelse som lar alle finne veien til Gud og oppnå sann frelse.
Hvorfor tillater ikke paven ideen om gjenbrukbart liv hvis det betyr muligheten for gjentatt lidelse for mennesker og dyr?Paven avviser ideen om flere liv fordi den motsier den kristne forståelsen av menneskelig eksistens som en unik hendelse der lidelse spiller rollen som straff for synd og prøvelser som fører til frelse. I følge doktrinene blir liv gitt til en person én gang, og det er gjennom dette unike jordiske livet at han passerer veien til forløsning og fellesskap med Gud; Gjentakelsen av livssyklusen kan bety at en person vil bli tvunget til å oppleve uunngåelige lidelser igjen og igjen, noe som motsier ideen om endeligheten av jordisk prøvelse og perfeksjonen av frelsende nåde.Et slikt syn på verden gjenspeiles i beskrivelsen av at "Lidelse er det grunnleggende faktum i menneskelig eksistens. Skjebnen til hvert liv i denne verden som har oppnådd individualisering er lidelse. Med mel blir et menneske født, med mel dør han ...» (kilde: lenke txt). Den understreker at lidelse er en vesentlig del av det eneste livet som hver person må akseptere for å oppnå muligheten for forløsning. I tillegg bemerkes det at "Lidelse i menneskeheten begynte med tilsynekomsten av moralsk ondskap og var en konsekvens av synden som kom inn i våre liv..." (kilde: lenke txt), noe som indikerer at lidelse har en spesifikk, historisk betinget opprinnelse og rolle i Guds frelsesplan, snarere enn å være en endeløs syklus av gjentatte liv.Dermed skyldes avvisningen av ideen om gjenbrukbart liv ønsket om å bevare konseptet om et unikt, unikt jordisk liv, der hver lidelse har en hensikt og mening i prosessen med renselse og tilnærming til Gud, og ikke blir til en endeløs repetisjon av pine. Støttende sitat(er):«Lidelse er det grunnleggende faktum i menneskelig eksistens. Skjebnen til hvert liv i denne verden som har oppnådd individualisering er lidelse. Med pine blir en person født, med angst dør han, lidelse følger med de to viktigste hendelsene i menneskelivet. Sykdom, kanskje det største ondet, ligger stadig på lur for en person.» (Kilde: lenke txt)"Lidelse i menneskeheten begynte med tilsynekomsten av moralsk ondskap og var en konsekvens av synden som kom inn i vårt liv. Dette fremgår av de første sidene i Bibelen: 'Når du blir fler, vil jeg mangfoldiggjøre din sorg i din graviditet; i sykdom skal du føde barn' - ordene rettet til Eva etter syndefallet; 'Forbannet er jorden for din skyld; med sorg skal du spise av det alle ditt livs dager' - ordene som ble talt til Adam.» (Kilde: lenke txt)