Guddommelig mekling: En stemme som bryter stillheten
I menneskehetens historie har det alltid vært et sted for dypt fellesskap med det guddommelige, hvor svar på presserende spørsmål ble overført gjennom utvalgte mellommenn. I århundrer har mennesker søkt trøst og visdom fra dem som var bestemt til et spesielt oppdrag for å være Guds stemme i denne verden. Det er gjennom mennesker og engler som er utstyrt med guddommelig kraft at mennesket har vært i stand til å høre budskapet, selv om Guds nærvær har holdt seg utenfor rekkevidde for ham.Siden gammel tid har Bibelen sporet en uatskillelig forbindelse mellom mennesket og Skaperen. I øyeblikk av tvil, spørsmål om meningen med tilværelsen og lidelse, lot ikke Gud søkere være uten oppmerksomhet. Han valgte dem han stolte på til å formidle hans vilje, slik at folk gjennom sine ord og handlinger ville føle seg støttet og forstå dybden av evige sannheter. Englene, som bærere av dette budskapet, viste seg i levende teofaniske visjoner, og ble både veiledere og beskyttere, og viste folk at hvert ord og hver bønn gir gjenklang i himmelen.Et spesielt eksempel ble levende manifestert i historien om Moses, da Gud gjennom en sendt engel uttrykte viljen og advarte folket mot synd og ødeleggelse. Her ble mekling en levende påminnelse om at selv i øyeblikk med største prøvelser, er menneskeheten aldri alene med sin frykt – det er alltid en stemme som leverer et budskap fylt med guddommelig omsorg og besluttsomhet om å endre hendelsesforløpet.Dermed forblir tradisjonen med formidling i Guds fellesskap ikke bare et religiøst symbol, men en kraftig påminnelse om at enhver appell til den høyeste alltid finner sin respondent. Denne eldgamle dialogen mellom mennesket og Gud inspirerer troende til å søke mening, trøst og håp, og kaller oss til å stole på stemmen som kjærlig kommer gjennom tid og rom, og gir lys i livets mørkeste øyeblikk.
Hvordan kan Gud besvare menneskenes spørsmål gjennom menneskelig megling?Gud svarer ikke direkte på menneskets spørsmål, men gjennom mellomkomsten av sine utvalgte menn og engler, gjennom hvem han representerer seg selv og sin vilje. For eksempel, som nevnt i en av kildene, gikk Gud alltid i kommunikasjon med mennesket, lyttet til dets bønner og spørsmål, og viste dermed at han ikke lar mennesket være alene med dets tvil og lidelser: «Gud er ikke taus og ikke ulydhør overfor den som ber. Og mennesket har alltid bedt, alltid vendt seg til Gud med spørsmål: hvorfor ble verden skapt? Hvorfor er det så mye ondskap i det? Hvor kommer lidelse fra i verden? Er det mulig for denne forbannelsen å unnslippe slaveriet, fra trelldommen? Gud gikk inn i fellesskap med mennesket.» (kilde: lenke txt)Samtidig viser Det gamle testamente at kommunikasjon med Gud ofte skjedde gjennom fenomener der Gud representerte seg selv gjennom en mellomliggende deltaker, en engel. I slike tilfeller ble en engel utstyrt med guddommelig kraft bærer av et budskap fra Gud, som besvarte folks spørsmål og representerte selve essensen av Guddommen: Men Det gamle testamente kjenner også hypostatiske manifestasjoner av Gud, møter mellom mennesker og Gud, gjensidig kommunikasjon, samtale. Men slike møter, som vi allerede vet, oppnås bare gjennom teofaniske engleofanier: Gud viser seg gjennom en engel, og engelen taler på vegne av Gud, og englehypostasen er utstyrt med guddommelig kraft. Englenes sendebud, deres tjeneste for verden, får her en helt eksepsjonell hensikt – å representere Gud selv i verden, å vise seg for ham i stedet for Gud.» (Kilde: lenke txt)Et eksempel på megling kan også sees i Moses' omvendelse, der Gud uttrykte sin vilje gjennom en sendt engel og advarte folket: «Det er bedre for meg å bli fratatt det liv som kommer, enn å se dette folkets ødeleggelse. Moses, som ba om død for folket, skildret dermed Guds Sønns død, som ble akseptert for alle nasjoner. Og se, min engel skal gå foran dig, det vil si, en engel skal gå foran dig i mitt sted. Og på min hjemsøkelsesdag ved hans hånd vil jeg hjemsøke dem med deres synder. Ved dette ikke bare oppmuntrer, men advarer og skremmer folket. Se, jeg sender min engel foran deg, ta deg i vare for ham, for mitt navn er over ham.» (Kilde: lenke txt)På denne måten svarer Gud på folks spørsmål gjennom formidling av de som er utvalgt til å kommunisere hans vilje, enten de er engler som manifesterer seg i teofaniske åpenbaringer eller mennesker som guddommelig fellesskap manifesteres gjennom. Disse mellommennene, som er utstyrt med en spesiell oppgave, lar mennesket kjenne og høre Guds ord, selv om Guds nærvær forblir utenfor hans umiddelbare rekkevidde. Støttende sitat(er): «Gud er ikke taus og ikke ulydhør overfor den som ber. Og mennesket har alltid bedt, alltid vendt seg til Gud med spørsmål: hvorfor ble verden skapt? Hvorfor er det så mye ondskap i det? Hvor kommer lidelse fra i verden? Er det mulig for denne forbannelsen å unnslippe slaveriet, fra trelldommen? Gud gikk inn i fellesskap med mennesket.» (kilde: lenke txt) Men Det gamle testamente kjenner også hypostatiske manifestasjoner av Gud, møter mellom mennesker og Gud, gjensidig kommunikasjon, samtale. Men slike møter, som vi allerede vet, oppnås bare gjennom teofaniske engleofanier: Gud viser seg gjennom en engel, og engelen taler på vegne av Gud, og englehypostasen er utstyrt med guddommelig kraft. Englenes sendebud, deres tjeneste for verden, får her en helt eksepsjonell hensikt – å representere Gud selv i verden, å vise seg for ham i stedet for Gud.» (Kilde: lenke txt) «Det er bedre for meg å bli fratatt det liv som kommer, enn å se dette folkets ødeleggelse. Moses, som ba om død for folket, skildret dermed Guds Sønns død, som ble akseptert for alle nasjoner. Og se, min engel skal gå foran dig, det vil si, en engel skal gå foran dig i mitt sted. Og på min hjemsøkelsesdag ved hans hånd vil jeg hjemsøke dem med deres synder. Ved dette ikke bare oppmuntrer, men advarer og skremmer folket. Se, jeg sender min engel foran deg, ta deg i vare for ham, for mitt navn er over ham.» (Kilde: lenke txt)