Styrke: Liv uten grenser
Fysiske begrensninger betyr ikke slutten på et lyst og begivenhetsrikt liv - de krever bare et nytt blikk på sjelens evner og viljestyrke. Til tross for tap av syn, hørsel eller mobilitet, finner mange mennesker energien til selvoppfyllelse ved å overvinne ytre utfordringer og fylle dagene med dyp mening. Daria M.s erfaring med å finne glede og mening etter en alvorlig bilulykke, samt Stephen Hawkings største bidrag til vitenskapen, viser hvordan kroppens begrensninger kan være en motivasjon for intenst mentalt arbeid. Historiene til mennesker som har holdt seg aktive og varme med andre bekrefter at det sanne livet ikke måles ved tilstedeværelsen av fysiske evner, men etter indre styrke, ønsket om å kommunisere og søken etter glede i hver dag. Det er denne energiske holdningen som hjelper til ikke å dvele ved det som er utilgjengelig, men å rette innsatsen mot å frigjøre potensial og skape en full, lys fremtid.
Kan en person med alvorlige fysiske begrensninger, som tap av syn, hørsel, armer eller ben, betraktes som et fullverdig liv?Svaret kan formuleres som følger. Fysiske begrensninger, som tap av syn, hørsel, armer eller ben, utelukker ikke nødvendigvis muligheten for et fullt, dypt tilfredsstillende liv. Livet bestemmes ikke bare av tilstedeværelsen eller fraværet av fysiske evner, men også av en persons evne til å finne glede, mening, kommunikasjon og realisere sitt potensial, til tross for ytre vanskeligheter.Det er eksempler på at en person til tross for alvorlige fysiske problemer klarte å finne styrke til å fortsette et aktivt og begivenhetsrikt liv. For eksempel beskriver en av kildene opplevelsen til Daria M., som ble vansiret i en alvorlig bilulykke og bemerker: «Livsgleden er mye større enn før,» skriver Daria M., vansiret i en alvorlig bilulykke, «du trenger bare å dvele ved det du ikke kan, og se etter det du kan i din stat, for ikke å røyke himmelen uten mål, men for å leve fullt og dypt.» (Kilde: lenke txt)Et annet eksempel er livet til Stephen Hawking, som til tross for at han var lam, klarte å gi et stort bidrag til vitenskapen: «Stephen Hawking, en av verdens mest kjente fysikere, forfatteren av Big Bang-teorien, som ble lammet av en nevromotorisk sykdom fra ung alder, innrømmet i et intervju med BBC [...] at det var ubevegeligheten som stimulerte det intense arbeidet i hjernen hans.» (Kilde: lenke txt)I tillegg er det bevis på livene til mennesker som, til tross for fysiske begrensninger, forble aktive og sosialt forbundet. For eksempel historien om en eldre kvinne som ikke kunne gå, men samtidig hadde aktiv kommunikasjon med venner og interessante samtaler: «Denne kvinnen kunne ikke gå, men hun ble aldri hørt klage. Hun snakket mye med venner, snakket om hva hun lærte og følte fra bøker, fra de hellige skrifter. Men det har aldri vært noen klager på at 'alle har forlatt meg, ingen bryr seg om meg, ingen elsker meg'.» (kilde: lenke txt)Disse eksemplene viser at et fullverdig liv ikke bare måles ved den fysiske evnen til å bevege seg eller oppfatte verden rundt sansene, men bestemmes av indre styrke, motivasjon og søken etter og realiseringen av muligheter som forblir tilgjengelige selv under alvorlige begrensninger.Støttende sitat(er): «Livsgleden er mye større enn før,» skriver Daria M., vansiret i en alvorlig bilulykke, «du trenger bare å dvele ved det du ikke kan, og se etter det du kan i din stat, for ikke å røyke himmelen uten mål, men for å leve fullt og dypt.» (Kilde: lenke txt) «Stephen Hawking, en av verdens mest kjente fysikere, forfatteren av Big Bang-teorien, som ble lammet av en nevromotorisk sykdom fra ung alder, innrømmet i et intervju med BBC [...] at det var ubevegeligheten som stimulerte det intense arbeidet i hjernen hans.» (Kilde: lenke txt) «Denne kvinnen kunne ikke gå, men hun ble aldri hørt klage. Hun snakket mye med venner, snakket om hva hun lærte og følte fra bøker, fra de hellige skrifter. Men det har aldri vært noen klager på at 'alle har forlatt meg, ingen bryr seg om meg, ingen elsker meg'.» (kilde: lenke txt)