På jakt etter åndelig støtte: Bevissthet om meningsløshet og veien til
I en verden der materiell oppnåelse blir en utilstrekkelig respons på våre dypeste ambisjoner, kan en følelse av tilværelsens meningsløshet tjene som et kraftig signal om hverdagens åndelige vakuum. Begynnelsen på denne veien ligger i erkjennelsen av at vanemessig eksistens, nedsenket i en endeløs syklus av hendelser, ikke er i stand til å tilfredsstille vårt indre behov for et høyere, ukjent ideal.Hovedideen som våkner i oss er at realiseringen av tomheten i jordisk eksistens ikke er slutten, men åpner veien for søken etter noe meningsfylt utover den. Mange utdrag fra moderne refleksjon understreker at hvis det vanlige livet er blottet for åndelig oppløftelse, så kommer sann tilfredsstillelse gjennom appellen til transcendentale verdier, enten det er tro på en høyere, urokkelig eksistens etter jordiske veier, eller en dyp indre lengsel etter noe uendelig og ukontrollerbar forfengelighet. Denne erkjennelsen, selv om den er ledsaget av en bitter forståelse av begrensningene i den materielle verden, stimulerer kreativt en person til å søke fotfeste utenfor grensene for hverdagserfaring.Samtidig, når vi fordyper oss i essensen av menneskelig bevissthet, møter vi uunngåelig dens smertefulle aspekter. Overdreven bevissthet om tilværelsen kan virke som en tung byrde, men det er i denne testen at muligheten for nytenkning modnes, når søken etter det åndelige blir utgangspunktet for personlig fornyelse. Ved å åpne horisonter foran oss, der det vanlige ikke ser, lærer vi å finne lys selv i de mørkeste hjørnene av livet.Som et resultat kan det å konfrontere tilværelsens meningsløshet være en kraftig katalysator for søken etter det høye og transcendente. Å erkjenne manglene ved den materielle virkeligheten oppmuntrer oss til å søke trøst og støtte der sjelen vår kan finne sann fred og helhet, og gi livet nye farger og dyp mening.
Hva skal vi gjøre hvis realiseringen av tilværelsens essens fører til en følelse av tilværelsens meningsløshet?Bevissthet om meningen med tilværelsen, som fører til en følelse av tilværelsens meningsløshet, kan vise oss at den vanlige materielle eksistensen ikke er nok til å tilfredsstille våre dype behov og ambisjoner fullt ut. En av tilnærmingene til dette problemet, som er fremsatt i det siterte materialet, er søken etter støtte utenfor hverdagsverdenen, i en eller annen transcendental eller åndelig virkelighet.Som bemerket i materialet fra lenke txt-filen, "Svaret på denne forvirringen er veldig enkelt ... Livet slik det går på jorden er meningsløst. Evig sirkulasjon av materie. Forfengelighetens forfengelighet ... Sivilisasjonen opphøyer ikke mennesket ... Men hver person har en streben etter åndelighet, oppover. Hvor kommer det fra? Her er den ikke fornøyd. Det er tull i verden, men siden jeg er klar over det, betyr det at jeg har et støttepunkt på utsiden. Vi føler at det høyere er der, vi finner det ikke her og lider." Dette støttepunktet på utsiden, antydes det, kan assosieres med tro på Gud og tro på fortsettelsen av eksistensen etter døden, noe som lar oss se på livet fra et annet, utvidet perspektiv. Det vil si at selve erkjennelsen av livets meningsløshet åpner muligheten for å søke etter mening utover grensene for vanlig erfaring og materiell virkelighet.I en av de andre kildene ( lenke txt) ser vi også at den «underjordiske helten» kommer til den konklusjon at «bevissthet er en sykdom», og understreker den smertefulle kontakten med essensen av tilværelsen. Denne tilnærmingen antyder at overdreven bevissthet kan være en kilde til lidelse, men samtidig tvinger den oss til å oppsøke noe mer enn bare å leve på overflaten. Derfor, hvis forståelsen av eksistensens essens avslører eksistensens meningsløshet, kan svaret være å søke og koble seg til noe som går utover vanlig erfaring og gir håp om en helhetlig og meningsfull eksistens.Som et resultat, hvis realiseringen av eksistensens essens fører til en følelse av meningsløshet, bør man for det første akseptere denne sannheten som et signal om mangelen på tilfredsstillelse av åndelige behov innenfor rammen av det vanlige livet, og for det andre se etter "støttepunktet" som er i stand til å fylle dette vakuumet – og vende seg til ideen om at utenfor grensene for jordisk eksistens kan det være noe høyere som kan gi livet en sann mening.Støttende sitat(er):«Svaret på denne forvirringen er veldig enkelt. Kübler-Ross selv og andre forskere har funnet eller er i ferd med å finne den. … Men hver person har en streben etter åndelighet, oppover. Hvor kommer det fra? Her er den ikke fornøyd. Det er tull i verden, men siden jeg er klar over det, betyr det at jeg har et støttepunkt på utsiden. Vi føler at det høyere eksisterer, vi finner det ikke her og lider.» (Kilde: lenke txt)«En slik konklusjon er tragisk for en person fra undergrunnen. … Undergrunnshelten hevder: «Jeg er fast overbevist om at all bevissthet er en sykdom.» (kilde: lenke txt)