Lidelsens kraft som en vei til åndelig transformasjon
Kristendommen foreslår å se på lidelse ikke som et mål, men som et kraftig verktøy for indre renselse og åndelig gjenfødelse. Helt i begynnelsen av veien innser den troende sin ufullkommenhet, og går videre til en angrende holdning, hvor oppriktige tårer og dyp sorg blir utgangspunktet for en radikal endring av hjerte og sinn.Den grunnleggende ideen er at alle som søker forening med Kristus må gå gjennom prøvelser til en viss grad. Det er ved å delta i Frelserens lidelser at man får anledning til å føle Guds forløsende plan. Evnen til å tåle smerte og overvinne livets motgang blir et mål på åndelig modenhet, der hver prøvelse bidrar til å få ny styrke til indre gjenfødelse og tilnærming til himmelriket.For å avslutte denne dynamiske tanken, er veien til sann frelse uunngåelig knyttet til aksept og transformasjon gjennom lidelse. I stedet for å unngå vanskeligheter, krever kristendommen å se dem som en sjanse til fornyelse, tro på en høyere hensikt og en måte å bevise at man er klar til guddommelig ære. I denne forstand får Frelserens forløsende plan ny styrke, og inspirerer troende til å strebe etter indre harmoni og evig lys.
Hvorfor legger kristendommen så stor vekt på lidelse, og gjør den til et mål på fortjeneste overfor Gud?Kristendommen ser ikke på lidelse som et mål i seg selv, men som en vei til åndelig renselse og forening med Kristus, gjennom hvis lidelser forløsning for menneskeheten er gitt. I følge læren er begynnelsen av det kristne livet assosiert med omvendelse og bevissthet om ens syndighet, som kommer til uttrykk gjennom tårer og dyp sorg, som lar oss forstå syndens natur og strebe etter indre endring. For eksempel sier kilden " lenke txt": «Derfor bør det kristne livet begynne med omvendelse og tårer som en bevissthet om synd og ens skyld overfor Gud. ... For dette formål blir lidelsens mysterium ikke bare gjort forståelig, men det er også en mulighet til å forstå disse lidelsene, til å forsone seg med dem og til å oppfatte dem som en bragd av moralsk gjenfødelse.» Dermed oppfattes lidelse som en betingelse for åndelig gjenfødelse og forsoning med det guddommelige.En annen viktig begrunnelse for lidelsens rolle er gitt i ideen om den troendes deltakelse i Kristi lidelse. Kristendommen lærer at hvis "vi er Guds arvinger" og "Kristi medarvinger, hvis vi bare lider med ham" (som nevnt i lenke txt), så får en person gjennom lidelse muligheten til å bli herliggjort med ham. Dette betyr at tilkjennegivelsen av evnen til å utholde prøvelser, til å dele Frelserens smerte, blir et mål på åndelig modenhet og fortjeneste for Gud.Ikke mindre betydningsfull er ideen om at menneskets frelse selv er kledd i lidelse. De lenke txt bemerkningene: "Menneskers frelse ble oppnådd av Herren gjennom hans lidelser og død på korset. ... Den som blir frelst, må ikle seg Frelserens fortjenester, – lærer St. Theofan – slik at i dem ... det er lettere å sveve til himmelen" Dette hevder at Kristi lidelser blir målestokken som en persons åndelige tilstand vurderes etter, hans villighet til å akseptere korsets skjebne og dermed komme nærmere himmelriket.I tillegg understreker læren at veien til frelse nødvendigvis er forbundet med sorger og prøvelser, og avvisningen av dem innebærer fordypning i verdslige gleder som kan føre en person bort fra den sanne guddommelige veien. En av kildene som presenteres i « lenke txt» sier derfor:«Herren kom for å sette oss fri fra synd. Og for dette må vi være syke i lang tid og tungt, for dette må vi lide mye og alvorlig, for dette må vi tåle mye og lenge, for uten dette er det umulig å nå himmelriket.»Dermed legger kristendommen stor vekt på lidelse, fordi gjennom sin bevisste aksept og overvinnelse får den troende muligheten for åndelig gjenfødelse, renselse fra synd og deltakelse i Kristi forløsende bragd. Lidelse blir målestokken for sann fortjeneste overfor Gud, siden det er gjennom dem at en person beviser sin beredskap til indre forvandling og tilnærming til det guddommelige.Støttende sitat(er):«Derfor bør det kristne livet begynne med omvendelse og tårer som en bevissthet om synd og ens skyld overfor Gud. ... For dette formålet er lidelsens mysterium ikke bare gjort forståelig, men det er også en mulighet til å forstå disse lidelsene, til å forsone seg med dem og til å oppfatte dem som en bragd av moralsk gjenfødelse» (kilde: lenke txt)«Ifølge apostelen er vi Guds arvinger, men Kristi medarvinger, hvis vi bare lider med ham, så vi også kan bli herliggjort med ham (...)» (Kilde: lenke txt)"Menneskers frelse ble oppnådd av Herren gjennom hans lidelser og død på korset. ... Den som blir frelst, må ikle seg Frelserens fortjenester, – lærer St. Theofan – slik at i dem ... det er lettere å sveve til himmelen» (kilde: lenke txt)«Herren kom for å sette oss fri fra synd. Og for dette må vi være syke i lang tid og tungt, for dette må vi lide mye og alvorlig, for dette må vi tåle mye og lenge, for uten dette er det umulig å nå himmelriket.» (Kilde: lenke txt)