Prøvelser som en vei til åndelig gjenfødelse
Det kommer tider i alles liv når smerte og lidelse får en spesiell betydning – de blir ikke bare en straff, men et kraftig verktøy for indre fornyelse. I følge ett synspunkt oppfyller prøvelsene som Gud sender oss ærefullt rollen med å rense sjelen, frigjøre den fra skyggene av tidligere feil og negativ avhengighet. Denne prosessen kan sammenlignes med en åndelig "avgiftning" der destruktive krefter, som spøkelser av gamle vrangforestillinger, viker for sann åndelig renhet.Meningen med denne lidelsen er ikke i straffende gjengjeldelse, men i den målrettede renselsen og helbredelsen av den indre verden. Hvert øyeblikk av smerte hjelper en person å innse feilene som er gjort, si farvel til de akkumulerte demoene fra tidligere liv og direkte innsats til oppriktig omvendelse. Denne tolkningen av lidelse understreker hvor viktig veien til selvoppdagelse og jakten på åndelig vekst er.Som et resultat blir hver test et skritt mot å vende tilbake til sjelens opprinnelige renhet, finne sann guddommelig kjærlighet og indre harmoni. La hvert øyeblikk av smerte du opplever bli drivstoff for din åndelige gjenfødelse, og vekke i deg styrken til å transformere og gå videre.
Hvordan kan vi tolke ideen om at lidelsen gitt av Gud tjener til å rense sjelen for de akkumulerte demonene fra tidligere liv?Ideen om at gudgitt lidelse er ment å rense sjelen for ekkoet av tidligere vrangforestillinger og tilknytninger (som kan forstås som "tidligere liv demoner") kan tolkes som følger. Ifølge dette synet er Guds tillatelse til å lide ikke en vilkårlig straff, men har en målrettet rensende og helbredende virkning. Gjennom lidelse leder Gud en person til å innse og omvende seg fra tidligere feil, og gir ham muligheten til å ødelegge åndelig ondskap og rense sjelen for giften fra tidligere fristelser. Det er en prosess der de destruktive kreftene symbolisert av demonene frigjøres fra sjelen og gir plass til fornyelse og åndelig gjenfødelse.Således beskriver for eksempel en av kildene i detalj hvordan Gud, ved å frata et menneske noe ondt, lar djevelen bringe sorg og lidelse over oss, nettopp for å rense sjelen gjennom pine fra giften fra tidligere lyster og innpode i den en avsky for fristelser som fratar sinnet guddommelig kjærlighet (kilde: lenke txt). Her oppfattes lidelse ikke som straffende gjengjeldelse, men som et middel som kan helbrede åndelige sykdommer og bringe et menneske tilbake til sin opprinnelige renhet.Et annet materiale sier at menneskenes skjebne etter døden er renselse, og den påfølgende straffen med helvetesild etter oppstandelsen har et mål, ikke gjengjeldelse, men først og fremst en rensende helbredelse av sjelen (kilde: lenke txt). Dermed går en person gjennom lidelse ikke bare gjennom en test, men får også muligheten til å kvitte seg med akkumulerte åndelige mangler, som kan tolkes som utfrielse fra tidligere livs "demoner".En slik visjon understreker ideen om at prøvelsene og lidelsene sendt av Gud spiller rollen som en åndelig medisin som fremmer personlig vekst og en tilbakevending til den sanne åndelige essensen, fri for akkumulerte negative påvirkninger. Denne læren understreker viktigheten av selverkjennelse, omvendelse og ønsket om indre renhet, når hver smerte som utholdes blir et skritt mot transformasjon av en person.Støttende sitat(er):«Uten Guds tillatelse kan ikke demonene selv tjene djevelen i noe som helst. For Gud vet hvordan vi med et passende filantropisk og godt forsyn kan la djevelen ved sine tjenere pålegge forskjellige straffer for det vi har syndet. Gud er god, og å ønske å fullstendig plukke ut fra oss det ondes frø, det vil si vellystig begjær, som fratar sinnet guddommelig kjærlighet, lar djevelen bringe sorger og lidelser over oss: slik at gjennom sorger og rense sjelen fra giften fra tidligere lyster..." (kilde: lenke txt)«Skjebnen til mennesker på den andre siden av graven er renselse. Oppstandelsen avslutter renselse, fornyelse og restaurering av kroppen. Men renselsen av sjelen fortsetter fortsatt. Når det gjelder syndere, vil den barmhjertige Gud godta helbredelsesmidlene etter oppstandelsen og utsette dem for straff med et brennende helvete. Men disse plagene vil ikke være rettet mot straffende gjengjeldelse, men mot rensende helbredelse.» (Kilde: lenke txt)