Menneskesjelens dualitet: En refleksjon av lys og mørke
I en verden av menneskelige relasjoner er oppfatningen av hver enkelt av oss innprentet i de minste nyansene av ånd og handlinger. På den ene siden fremstår en person som utstråler høye kreative ambisjoner, adel og åndelig modenhet foran oss som et symbol på lys, og legemliggjør et oppriktig ønske om perfeksjon. På den annen side, når mørkere, mer undertrykte kvaliteter dominerer, i stand til å overskygge sann indre storhet, blir han oppfattet som en bærer av negative impulser blottet for kraften til kreativ selvutfoldelse. Denne kontrasten forklarer hvorfor den samme personen kan representeres i to bilder som er så diametralt motsatte: bildet av en engel som vekker håp og inspirasjon, og bildet av en demon som gjenspeiler de falne aspektene av hans essens. Det er gjennom linsen til vårt verdensbilde, åndelige erfaring og personlige verdier at vi kan se både de lyse og skyggesidene til hver person, slik at vi kan innse dybden og kompleksiteten i menneskesjelens natur. Til slutt blir hvert møte med en person en invitasjon til å reflektere over den evige konfrontasjonen mellom godt og ondt i oss selv, og minne oss om at sann kraft ligger i evnen til å balansere mellom lys og mørke, og åpner veien til indre frihet og kreativ vekst.
Hvorfor kan oppfatningen av den samme personen være så motsatt: for noen er han en engel, og for en annen er han en demon?Oppfatningen av den samme personen som en engel eller en demon bestemmes i stor grad av prismet som folk ser på hans indre essens og handlinger gjennom. På den ene siden, hvis en person manifesterer egenskaper nær den høyeste skaperkraft, adel og åndelig modenhet, vil han bli oppfattet som en engel som legemliggjør lyset og kraften til den høyeste hensikten. På den annen side, hvis skyggefulle, falne egenskaper, mangel på sann åndelig frihet og en tendens til å adlyde negative impulser dominerer, kan en slik person oppfattes som en demon.For eksempel understreker en av kildene at en person kan miste sin skaperkraft hvis han foretrekker den falne innflytelsen: «Mennesket, i stedet for frimodig å definere seg selv som en fri skaper, har underkastet seg en fallen engel. Djevelen er blottet for kreativ, dynamisk kraft, fordi engelen ikke har den og ikke er kalt til den. Den falne engelen lever av løgner og bedrag, og skjuler sin maktesløshet. Men selv det falne mennesket mister ikke helt sin skaperkraft. Frafall og fall er erstatningen av det guddommelige-menneskelige hierarkiet med engle-dyr-hierarkiet. Engelen erstatter det guddommelige, dyret erstatter det menneskelige.» (Kilde: lenke txt, side: 80)I tillegg peker en annen kilde på den indre dualiteten til hver person, hvor både lyse og mørke begynnelser alltid er tilstede i oss: «De hellige skrifter vitner om at hver av oss har to engler med oss – gode og onde. Om det gode sier Frelseren: Ta dere i vare, forakt ikke en av disse små! For jeg sier dere at deres engler alltid ser min himmelske Faders ansikt i himmelen. Atter slår Herrens engel leir rundt dem som frykter ham, og utfrir dem.» (Kilde: lenke txt, side: 1312-1314)Avhengig av hvilke aspekter av menneskets natur og hvilke handlinger som påvirker oss – lys eller skygge – kan den samme personen oppfattes på helt motsatte måter. Det som for noen ser ut til å være en manifestasjon av høyere åndelige idealer (bildet av en engel), for andre en refleksjon av fallet eller forvrengningen av den sanne menneskelige natur (bildet av en demon). Til syvende og sist avhenger persepsjonen av verdensbildet, den åndelige opplevelsen og de personlige verdiene til de som observerer personen. Støttende sitat(er):«Mennesket, i stedet for frimodig å definere seg selv som en fri skaper, har underkastet seg en fallen engel ...» (Kilde: lenke txt, side: 80) «De hellige skrifter vitner om at hver av oss har to engler med oss – gode og onde. Om det gode sier Frelseren: Ta dere i vare, forakt ikke en eneste av disse små...» (Kilde: lenke txt, side: 1312-1314)