Frihet: Kilden til godt og ondt
I vår moderne verden, hvor frihet oppfattes som det primære prinsippet for eksistens, er onde handlinger ikke et produkt av mangel på godt, men det uunngåelige resultatet av muligheten for valg. Allerede ved begynnelsen av eksistensen av menneskelig erfaring var frihet grunnlaget som gikk forut for enhver manifestasjon og mening, slik at en person kunne utføre både bragder og feil. Dette konseptet understreker at sann åndens storhet manifesteres i evnen til å ta fullt ansvar for ens beslutninger, selv om de fører til tvilsomme resultater. Etisk refleksjon lærer oss at vi ikke bør betrakte det gode som det eneste målet: i begge tilstander, i godt og ondt, er det en dyp mening som danner fylden av livets vei. Bevisst erkjennelse av eksistensen av ondskap er ikke en avvisning av idealer, men en manifestasjon av moden åndsfrihet, som lar oss se på verden i all dens kompleksitet. Det er denne friheten som er drivkraften som åpner rom for oss til å søke, teste og virkelig kjenne oss selv.
Hvordan kan vi forklare eksistensen av ondskap hvis det ser ut til at alt det gode allerede er fordelt?Det er mulig å forklare eksistensen av ondskap gjennom frihetens grunnleggende rolle i menneskelig eksistens. Selv om det ser ut til at det gode allerede er fullt ut fordelt, gir frihet, som den opprinnelige eksistensbetingelsen, uunngåelig opphav til muligheter for både gode og onde handlinger. Et av de viktige konseptene vi møter i vårt materiale er at frihet ikke skapes, men går forut for verden, den er nedfelt i selve grunnlaget for tilværelsen. Som en av kildene sier:«Friheten ligger i den mørke avgrunnen, i ingenting, men uten frihet er det ingen mening. Frihet gir opphav til ondskap, akkurat som det gode. Derfor benekter ikke ondskapen eksistensen av mening, men bekrefter den. Frihet er ikke skapt fordi den ikke er natur, frihet går forut for verden, den er forankret i den opprinnelige intetheten. Gud er allmektig over væren, men ikke over ingenting, men ikke over frihet. Og derfor eksisterer ondskap. Til slutt er en seriøs og ansvarlig holdning til livet forbundet med visjonen om ondskap, med anerkjennelsen av dens eksistens. Uvitenhet og uvitenhet om ondskap gjør en person uansvarlig og enkel, lukker livets dybde. Fornektelse av ondskap er tap av åndens frihet, å kaste av seg frihetens byrde.» (Kilde: lenke txt)Det følger av denne tanken at ondskap ikke oppstår fra fravær eller mangel på godt, men som en uunngåelig konsekvens av den frihet som mennesket har mulighet til å ta valg i. En lignende uttalelse gjentas i en annen passasje som diskuterer verdens natur:«Det ville ikke lenger være gratis prøveversjoner, gratis søk i den. Guds verden er full av ondskap, men i dens primære fundament ligger åndens frihet, det største gode, et tegn på menneskets likhet med Gud. Problemet med teodicé kan bare løses med frihet. Ondskapens mysterium er frihetens mysterium. Uten en forståelse av frihet kan ikke det irrasjonelle faktum at det eksisterer ondskap i Guds verden forstås. I hjertet av verden ligger en irrasjonell frihet som går dypt ned i avgrunnen.» (Kilde: lenke txt)I tillegg inntar spørsmålet om sammenhengen mellom godt og ondt en sentral plass i etisk refleksjon. Som en av tekstene understreker, bør etikk ikke bare omfatte normene for godhet, men en forståelse av begge tilstandene av væren:«Etikk bør ikke være en lære om normene for det gode, men en lære om godt og ondt. Problemet med det onde er like sentralt i etikken som problemet med det gode. Tradisjonell teodicé løser faktisk ikke ondskapens problem i det hele tatt. Hvis djevelen er fullstendig underordnet Gud og er et redskap for Guds forsyn, hvis Gud bruker djevelen til sine gode hensikter, da eksisterer i bunn og grunn ikke ondskap. Dette er et helt optimistisk system.» (kilde: lenke txt)Dermed kan vi på den ene siden si at ondskap eksisterer som det uunngåelige resultatet av frihet, som lar en person ta valg, hvor valget noen ganger går galt. På den annen side understreker disse argumentene at problemet med ondskap er knyttet til problemet med det gode, og deres korrelasjon bestemmer dybden av menneskelig erfaring og muligheten for oppriktig, fullverdig utvikling. Selv om det ser ut til at det gode allerede er "fordelt", fortsetter friheten å skape et rom der alle aspekter av tilværelsen, inkludert ondskap, blir realisert. Dette er et av de sentrale metafysiske mysteriene som avslører naturen til eksistensen av ondskap i menneskeverdenen.Støttende sitat(er):«Friheten ligger i den mørke avgrunnen, i ingenting, men uten frihet er det ingen mening. Frihet gir opphav til ondskap, akkurat som det gode. Derfor benekter ikke ondskapen eksistensen av mening, men bekrefter den. Frihet er ikke skapt fordi den ikke er natur, frihet går forut for verden, den er forankret i den opprinnelige intetheten. Gud er allmektig over væren, men ikke over ingenting, men ikke over frihet. Og derfor eksisterer ondskap. Til slutt er en seriøs og ansvarlig holdning til livet forbundet med visjonen om ondskap, med anerkjennelsen av dens eksistens. Uvitenhet og uvitenhet om ondskap gjør en person uansvarlig og enkel, lukker livets dybde. Fornektelse av ondskap er tap av åndens frihet, å kaste av seg frihetens byrde.» (Kilde: lenke txt)«Det ville ikke lenger være gratis prøveversjoner, gratis søk i den. Guds verden er full av ondskap, men i dens primære fundament ligger åndens frihet, det største gode, et tegn på menneskets likhet med Gud. Problemet med teodicé kan bare løses med frihet. Ondskapens mysterium er frihetens mysterium. Uten en forståelse av frihet kan ikke det irrasjonelle faktum at det eksisterer ondskap i Guds verden forstås. I hjertet av verden ligger en irrasjonell frihet som går dypt ned i avgrunnen.» (Kilde: lenke txt)«Etikk bør ikke være en lære om normene for det gode, men en lære om godt og ondt. Problemet med det onde er like sentralt i etikken som problemet med det gode. Tradisjonell teodicé løser faktisk ikke ondskapens problem i det hele tatt. Hvis djevelen er fullstendig underordnet Gud og er et redskap for Guds forsyn, hvis Gud bruker djevelen til sine gode hensikter, da eksisterer i bunn og grunn ikke ondskap. Dette er et helt optimistisk system.» (kilde: lenke txt)