Effekten av utdanning: Hvordan følelser og sosiale forventninger forme

Utdanning er ikke bare overføring av kunnskap, men også en unik prosess der studentens indre verden og ytre påvirkninger er sammenvevd, og skaper et kraftig emosjonelt lerret. Helt i begynnelsen av utdanningsveien er det viktig at barnet føler støtte og positivitet: når ro og selvtillit hersker i sjelen, blir hver leksjon til et spennende eventyr som fylles med energi og lyst til nye ting. Imidlertid, hvis barnet føler seg deprimert eller ensomt, og presset fra det opprinnelige miljøet blir overdrevet, begynner interessen for aktivitetene å falme, og til og med en enkel oppgave blir til en uoverkommelig test.

Den største vanskeligheten med å lære ligger ofte i en kombinasjon av flere faktorer: fra psykologisk ustabilitet til mangel på indre motivasjon forårsaket av forventningspresset og uattraktiviteten til selve læringsprosessen. Når mentalt arbeid blir en rutinemessig og kjedelig plikt, og kritisk tenkning ennå ikke er dannet, mister selv lyse leksjoner sin magi. I dette øyeblikket er det viktig å skape forhold der læring ikke bare vil være en nødvendighet, men også en spennende reise inn i kunnskapens verden, stimulere aktiv tenkning og et ønske om å oppdage nye ting.

For å oppsummere er det verdt å merke seg at suksess i læring er umulig uten en harmonisk kombinasjon av følelsesmessig helse, støtte fra andre og personlig interesse. Først når utdanningssystemet tar hensyn til elevenes følelser og psykologiske tilstand, og foreldre og lærere hjelper til med å finne en balanse mellom krav og muligheter, blir utdanning en kilde til inspirasjon og vekst, snarere enn en tyngende plikt.

Hvilke faktorer kan hindre vellykket læring, og hvorfor synes noen mennesker det er så vanskelig å lære?

Vellykket læring kan være vanskelig av mange grunner knyttet til både de indre psykologiske egenskapene til eleven og ytre sosiale forhold. Først og fremst spiller den emosjonelle tilstanden en viktig rolle. Når et barn viser tegn på depresjon, angst eller føler seg uelsket, blir læring en vanskelig aktivitet for ham, siden det er vanskelig for ham å konsentrere seg og rette energi til å studere materialet. Som det sies: "Hvis et barn er godt utviklet følelsesmessig, er alt på skolen interessant for ham ... Tvert imot, når et barn er deprimert, engstelig, når det ser ut til at ingen elsker ham, er det veldig vanskelig for ham å studere, han er uoppmerksom, distrahert og blir fort sliten» (kilde: lenke txt).

Det er også sosiale faktorer som påvirker holdningen til læring. For eksempel kan for mye press fra foreldre avskrekke et barn fra å lære. Noen elever slutter å lære fordi de ikke ønsker å tilpasse seg de pålagte forventningene og ser ut som «paigutter» eller «paijenter». I slike tilfeller oppstår oppfatningen: «Hvorfor studere? Jeg studerte ikke, men jeg lever godt», noe som har en dårlig effekt på motivasjonen (kilde: lenke txt).

I tillegg kan mentalt arbeid i seg selv oppfattes som en vanskelig og slitsom aktivitet, spesielt hvis en person ikke har ferdighetene til rasjonell tenkning. Hvis eleven ikke er vant til å tenke aktivt eller har problemer med å gå fra konkret til abstrakt tenkning, blir læringen enda vanskeligere. Som det bemerkes: «Alle problemene på skolen, all motviljen mot å studere, alle de dårlige karakterene – alt skjer mest fordi vi enten ikke vet hvordan vi skal tenke, eller oftere ikke vil tenke, fordi det er vanskelig å tenke» (kilde: lenke txt). Dessuten forsterker mangelen på entusiasme for faget bare dette problemet, fordi interesse bidrar til utvikling av evner, og fraværet fratar studenten et internt insentiv til å overvinne lærevansker.

Det må heller ikke glemmes at utdanningssystemet i seg selv kan skape problemer: utilstrekkelig forberedelse til pedagogiske oppgaver fra tidlig alder, overbelastning av grunnskolen og en vanskelig overgang fra konkret kunnskap til abstrakte begreper kan komplisere læring og føre til rask tretthet (kilde: lenke txt; kilde: lenke txt).

Alle disse faktorene – emosjonell tilstand, sosialt press, manglende evne til å takle mentale belastninger og mangel på interesse – sammen kan skape en ond sirkel der eleven gradvis slutter å tenke og oppfatter læringsprosessen som noe viktig, noe som noen ganger fører til avslag på ytterligere innsats.

Støttende sitat(er):
«Hvis et barn er godt utviklet følelsesmessig, er alt på skolen interessant for ham, han har insentiver til å studere. Han kan fokusere, han har nok energi, og han bruker evnene sine maksimalt. Tvert imot, når et barn er deprimert, engstelig, når det ser ut til at ingen elsker ham, er det veldig vanskelig for ham å studere, han er uoppmerksom, distrahert og blir fort sliten. Å studere virker uinteressant for ham, det er vanskelig for ham å konsentrere seg om oppgaven ..." (kilde: lenke txt)

"Noen barn blir frastøtt fra å lære nettopp fordi foreldrene deres tvinger dem til å studere, og de, gutter, vil ikke se ut som "pai-gutter" og "pai-jenter", de vil være "uavhengige" og slutter derfor å lære ..." (kilde: lenke txt)

«Alle problemene på skolen, all motviljen mot å studere, alle de dårlige karakterene – alt skjer mest fordi vi enten ikke vet hvordan vi skal tenke, eller, oftere, ikke vil tenke, fordi det er vanskelig å tenke ...» (kilde: lenke txt)

  • Tegn:

Popular Posts

Tegn

Effekten av utdanning: Hvordan følelser og sosiale forventninger forme

Hvilke faktorer kan hindre vellykket læring, og hvorfor synes noen mennesker det er så vanskelig å lære?