Selvrespekt og indre frihet
I en verden der vi stadig blir evaluert og kritisert, blir bevaring av vår verdighet ikke bare nødvendig, men en viktig forutsetning for personlig utvikling. Helt i begynnelsen er det viktig å innse at andres meninger ikke skal tjene som et mål på din verdi. Kritikk er ikke en setning, men en mulighet til å se hullene i din kreative prosess som lar deg bli bedre og klokere. Å akseptere kritikk med et kjølig sinn og ro bidrar til å få ydmykhet og indre styrke, for selv om andres bemerkninger noen ganger virker urettferdige, kan de være en kilde til nyttige leksjoner.Samtidig er det nødvendig å lære å ikke ta til seg mangelen på anerkjennelse eller godkjenning fra andre, fordi sann verdighet ikke avhenger av andres mening. Frigjort fra behovet for konstant godkjenning, blir en person uavhengig og mer trygg på sitt valg, selv om veien til perfeksjon er vanskelig og krever konstant selvforbedring. Denne tilnærmingen lar deg ikke bare opprettholde følelsesmessig balanse, men også bruke til og med negative tilbakemeldinger som en stimulans for intern vekst og utvikling.Til syvende og sist er selvtillit født av evnen til å skille sin verdi fra eksterne evalueringer, å lære å leve uten behov for konstant ekstern anerkjennelse og avhengighet av andres mening. Ved å utvikle indre frihet og frigjøre oss fra negative følelser forårsaket av kritikk, åpner vi veien til sann harmoni og styrke som er nødvendig for å nå personlige mål og leve et lykkelig liv.
Hvordan opprettholde motstandskraft og selvrespekt når du blir ignorert eller kritisert?For å opprettholde motstandskraft og selvtillit når du blir ignorert eller kritisert, er det viktig å holde din indre frihet fra andres dommer og ikke la ytre omstendigheter ødelegge din følelse av egenverd. Dette betyr at du må ta kritikk med ro, vurdere det som en mulighet for selvforbedring, hvis det er et korn av sannhet i det, og samtidig ikke legge for mye vekt på negative vurderinger som ikke er basert på en rettferdig vurdering.For eksempel skriver en av forfatterne: «Jeg lytter til deres meninger på en forretningsmessig og rolig måte, de kan blasfemere og fordømme arbeidet mitt på hvilken som helst måte de vil. De tjener meg og hjelper meg. Hvis de har rett, vil jeg analysere arbeidet mitt og min kreative handling, prøve å finne ut hvorfor disse manglene og feilene unnslapp meg, fordi jeg ønsket perfeksjon. På denne måten lærer jeg ydmykhet og ydmykhet, for jeg innser at selv mine «beste intensjoner» ikke redder meg fra ufullkommenhet. Hvis kritikerne tar feil, lærer jeg av deres gale syn, av deres overfladiske vurderinger, av deres perverterte smak.» (Kilde: lenke txt)I tillegg bemerker en annen forfatter at det er viktig å ikke ta til seg andres mangel på suksess, så vel som innvendinger og kritikk, siden de er berøvelse av uavhengighet og anerkjennelse som ikke hele tiden kan lides: «Og enhver frykt er i hovedsak en trussel. Hvis vi vurderer alle disse truslene, er de alle omtrent like: de truer med deprivasjon. Fordi den såkalte ydmykelsen også er en berøvelse av uavhengighet og anerkjennelse fra andre. Man bør ikke forsone seg med tapet av sann verdighet og selvrespekt, men man bør ikke ta til seg mangelen på suksess hos andre, så vel som innvendinger og kritikk. Vi må klare oss uten suksess i livet, uten ære og uten ære.» (Kilde: lenke txt)Til slutt er det viktig å merke seg at selvtillit er bygget på indre handlinger av selvfornektelse – evnen til ikke å gli inn i selvrettferdiggjøringer og ikke la negative følelser forårsaket av andres ord komme inn, slik at de ikke ødelegger din indre balanse: «Et stort hinder for selvrettferdiggjørelse. Selvrespekt oppnås ved interne handlinger av selvfornektelse som tar sikte på å avvise de genererte følelsene og stemningene som forstyrrer balansen vår. Vi hører ubehagelige ord fra de rundt oss – vi overleverer til Gud følelsene de fremkaller. Og hvis vi ikke tillater fiendskap i hjertet, fjerner vi dermed de hindringer som er fulle av irritasjon over andre som oppstår på grunn av følelser.» (Kilde: lenke txt)Denne tilnærmingen hjelper ikke bare til å forbli motstandsdyktig mot ekstern fordømmelse, men lar deg også trekke ut fordeler for selvutvikling selv fra negative anmeldelser, mens du forblir tro mot deg selv og din vei. Støttende sitat(er): «Jeg lytter til deres meninger på en forretningsmessig og rolig måte, de kan blasfemere og fordømme arbeidet mitt på hvilken som helst måte de vil. De tjener meg og hjelper meg. Hvis de har rett, vil jeg analysere arbeidet mitt og min kreative handling, prøve å finne ut hvorfor disse manglene og feilene unnslapp meg, fordi jeg ønsket perfeksjon. På denne måten lærer jeg ydmykhet og ydmykhet, for jeg innser at selv mine «beste intensjoner» ikke redder meg fra ufullkommenhet. Hvis kritikerne tar feil, lærer jeg av deres gale syn, av deres overfladiske vurderinger, av deres perverterte smak.» (Kilde: lenke txt)«Og enhver frykt er i hovedsak en trussel. Hvis vi vurderer alle disse truslene, er de alle omtrent like: de truer med deprivasjon. Fordi den såkalte ydmykelsen også er en berøvelse av uavhengighet og anerkjennelse fra andre. Man bør ikke forsone seg med tapet av sann verdighet og selvrespekt, men man bør ikke ta til seg mangelen på suksess hos andre, så vel som innvendinger og kritikk. Vi må klare oss uten suksess i livet, uten ære og uten ære.» (Kilde: lenke txt)«Et stort hinder for selvrettferdiggjørelse. Selvrespekt oppnås ved interne handlinger av selvfornektelse som tar sikte på å avvise de genererte følelsene og stemningene som forstyrrer balansen vår. Vi hører ubehagelige ord fra de rundt oss – vi overleverer til Gud følelsene de fremkaller. Og hvis vi ikke tillater fiendskap i hjertet, fjerner vi dermed de hindringer som er fulle av irritasjon over andre som oppstår på grunn av følelser.» (Kilde: lenke txt)