Mekanismer for sosiale vurderinger: Fra stolthet til selvrettferdiggjø
I en verden der hver person streber etter å hevde sin unikhet, får dommer om andre en spesiell kraft. Vi dømmer ofte andre ikke så mye på grunnlag av objektive fakta som på grunnlag av dype psykologiske prosesser innebygd i vårt emosjonelle grunnlag. På mange måter er en slik fordømmelse diktert av stolthet – ønsket om å reise seg ved å kritisere andres handlinger og mangler. Folk isolerer seg ufrivillig i sine vurderinger, og vurderer de som står dem nær i typen et komplekst vitenskapelig eksperiment, der hver feil blir uttalt. I tillegg er våre oppfatninger formet av forhåndsholdninger, som ofte forsterkes av samfunnsmessige stereotypier eller rykter. Denne mekanismen lar oss danne oss en mening om mennesker på forhånd selv før vi møter dem, noe som ofte fører til feil og forhastede konklusjoner. Denne vanen gir en følelse av selvtillit og eliminerer behovet for å fordype seg i de komplekse nyansene i menneskelig psykologi.Til slutt spiller mekanismen for selvrettferdiggjøring også en viktig rolle. Når vi fokuserer på andres mangler, er vi i stand til å skjule våre egne feil og flytte oppmerksomheten til eksterne "problemer". Dette lar deg føle deg riktig og til og med rettferdiggjøre dine personlige handlinger. Å forstå disse komplekse og sammenkoblede prosessene hjelper oss å se på fenomenet dømmekraft fra en ny vinkel og tenke på viktigheten av å ta hensyn til oss selv. I møte med konstant sosialt press og forventninger er det så viktig å lære å se de sanne motivene bak forutinntatte oppfatninger og å sette pris på individualiteten til hver person.
Hvorfor er det så lett for folk å dømme andre, og hva er de psykologiske mekanismene bak det?Folk dømmer ofte andre fordi dette fenomenet stammer fra en kombinasjon av interne emosjonelle og psykologiske mekanismer. For det første, som nevnt i en av kildene, fungerer dømmekraft som en manifestasjon av stolthet. Teksten fra fil lenke txt sier: «Vi bekrefter våre formodninger om mennesket, uriktige og vaklende, ikke så mye basert på fakta som på vår personlige holdning til det, sympati eller antipati, som virkeligheten. I dypet av våre hjerter, som anser oss selv for å være ufeilbarlige analytikere av andre menneskers styrker og svakheter, beskriver vi personligheten til en annen person som en vitenskapsmann – en infusoria som han undersøker under et mikroskop. Fordømmelse er en av manifestasjonene av stolthet, det er en lidenskap som lar ubetydeligheten, nedverdige andre, beundre seg selv. Ofte kommer folk sammen nettopp for fordømmelsens skyld. Hvordan ansiktene deres er animerte, hvordan øynene deres brenner av glede når de snakker om menneskelige svakheter eller laster!» (Kilde: lenke txt)For det andre dannes mekanismen for å gjøre en vurdering på grunn av en persons vilje til å operere med foreløpige holdninger. Fra fil lenke txt leser vi: «Apostelen forhindrer en slik forvirring ved å si så å si: 'Hvordan kan du ikke vite det?' Det er ingen vanskeligheter med å finne ut av det. Andre menneskers synder går foran dem, nyheten om deres gjerninger går forut for dem, og før du ser en av dem personlig, kan du vite at han for eksempel er uren i hjerte og legeme, uren i hånden, uren i tungen og lignende. Og dette vil få deg til på forhånd å avsi dom over ham, enten han er verdig eller ikke. Alt du trenger å gjøre er å sjekke om det virkelig er det, slik det høres. Og dommen vil bestemme seg selv.» (kilde: lenke txt)Det understrekes her at når en person allerede har en forhåndsbestemt ide om svakhetene til en annen, forenkler dette prosessen med å gjøre en vurdering. Slike skjevheter dannes ofte under påvirkning av opinionen eller rykter, noe som gjør at en person kan føle en overfladisk tillit til sin analyse av andre.Til slutt er det verdt å merke seg at mekanismen for selvrettferdiggjøring også spiller en viktig rolle. Som nevnt i materialet i lenke txt-filen, bruker folk noen ganger dømmekraft som en måte å rettferdiggjøre sine egne handlinger eller til og med deltakelse i bredere sosiale prosesser. Denne mekanismen lar deg flytte oppmerksomheten fra personlig ansvar til andres "moralske mangler", og dermed styrke følelsen av ens egen rettferdighet. (Kilde: lenke txt)Dermed skyldes hvor lett folk dømmer andre en kombinasjon av faktorer, inkludert stolthet, forutinntatte oppfatninger og mekanismen for selvrettferdiggjørelse. Disse psykologiske prosessene gjør det raskere og lettere å evaluere andre, ofte uten å ta nok hensyn til dybden og nyansene i personligheten.Støttende sitat(er): «Vi bekrefter våre formodninger om mennesket, uriktige og vaklende, ikke så mye basert på fakta som på vår personlige holdning til det, sympati eller antipati, som virkeligheten. I dypet av våre hjerter, som anser oss selv for å være ufeilbarlige analytikere av andre menneskers styrker og svakheter, beskriver vi personligheten til en annen person som en vitenskapsmann – en infusoria som han undersøker under et mikroskop. Fordømmelse er en av manifestasjonene av stolthet, det er en lidenskap som lar ubetydeligheten, nedverdige andre, beundre seg selv. Ofte kommer folk sammen nettopp for fordømmelsens skyld. Hvordan ansiktene deres er animerte, hvordan øynene deres brenner av glede når de snakker om menneskelige svakheter eller laster!» (Kilde: lenke txt)«Apostelen forhindrer en slik forvirring ved å si så å si: 'Hvordan kan du ikke vite det?' Det er ingen vanskeligheter med å finne ut av det. Andre menneskers synder går foran dem, nyheten om deres gjerninger går forut for dem, og før du ser en av dem personlig, kan du vite at han for eksempel er uren i hjerte og legeme, uren i hånden, uren i tungen og lignende. Og dette vil få deg til på forhånd å avsi dom over ham, enten han er verdig eller ikke. Alt du trenger å gjøre er å sjekke om det virkelig er det, slik det høres. Og dommen vil bestemme seg selv.» (kilde: lenke txt)«Organiseringen av vold krever at individet er