Sjelens dualitet: den indre konflikten mellom det høyere og det naturl

Mennesket er en fantastisk og mangefasettert skapning der ønsket om høye idealer og en ukuelig, instinktiv natur lever på samme tid. Allerede helt i begynnelsen av livet står vi overfor motsetningen i vår essens: på den ene siden utvikler ønsket om åndelig vekst, moralske verdier og søken etter personlig harmoni; På den annen side er det et uhemmet begjær inni oss, diktert av naturlige instinkter. Det er denne spenningen mellom det høye og det lave, som står ansikt til ansikt med fri vilje og instinktive impulser, som driver oss til selverkjennelse og konstant indre kamp.

Hoveddelen av livet er uløselig knyttet til denne dualismen, som gjenspeiles i alle våre valg. Vi innser at vår åndelige side har kraften til å løfte oss til høydene av edle idealer, selv om indre impulser som er utenfor vår kontroll noen ganger kan være misvisende. En slik personlighetsstruktur antyder at en person er i stand til å se seg selv både gjennom det guddommelige lysets prisme og gjennom skyggen av primitive instinkter. Dette er ikke bare filosofisk resonnement, men en presserende realitet som alle står overfor, og som genererer en konstant følelse av indre dissonans og krever at vi søker en balanse mellom motstridende krefter.

Når vi fullfører denne refleksjonsveien, kommer vi til å forstå at det er denne dualiteten som gjør menneskets natur unik. Med hver seier over våre egne svakheter kommer vi nærmere vårt sanne jeg, og kombinerer i en harmonisk dans ambisjonene om lys og rastløse skyggeimpulser. Slike indre konflikter er både en utfordring og en kilde til styrke, og presser oss mot et meningsfylt liv fylt med kampen for personlig perfeksjon.

Hvordan forklare motsetningen i menneskets natur, når en person utad kan snakke om tro, men innvendig oppleve negative ambisjoner?

Menneskets natur er i hovedsak dobbel og inkluderer to motstridende tendenser samtidig. På den ene siden er en person klar over sin høyere, personlige side, og streber etter det åndelige, moralske og ideelle; På den annen side er det et naturlig, instinktivt prinsipp i ham, som gir opphav til negative ambisjoner. Dermed bemerker en av kildene:
«Likevel har hver av oss mennesker en veldig reell følelse av forskjellen mellom vår personlighet og vår natur eller essens. Ofte er vi klar over den samtidige tilstedeværelsen av to ønsker, to viljemessige impulser, to behov, som hver må tilfredsstilles. En av disse manifestasjonene uttrykker vårt frie valg, vår personlige preferanse, mens den andre er en naturlig, naturlig tiltrekning. Det kan komme i konflikt med våre bevisste ambisjoner, fungere som en slags upersonlig kraft (som instinkt) og handle utenfor vår vilje og fornuft. Denne indre motsigelsen i mennesket blir påpekt av apostelen Paulus i hans brev til romerne: «Jeg forstår ikke hva jeg gjør; fordi jeg ikke gjør det jeg vil, men det jeg hater, gjør jeg... Ønsket om det gode er i meg, men jeg finner det ikke for å gjøre det. Det gode jeg vil ha gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil ha, gjør jeg ... I det indre mennesket finner jeg behag i Guds lov; men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som er i strid med loven i mitt sinn...» (kilde: lenke txt).

Denne beskrivelsen understreker at den ytre bekjennelsen av visse idealer, som tro og jakten på det høyeste, kan kombineres med indre impulser som motsier disse troene. En annen kilde utdyper denne ideen ved å påpeke at:
«Mennesket kan kjenne seg selv ovenfra og nedenfra, fra sitt lys, fra det guddommelige prinsippet i seg selv, og å kjenne fra sitt mørke, fra det elementære-underbevisste og demoniske prinsippet i seg selv. Og han kan gjøre det fordi han er et dobbelt og motsetningsfylt vesen, et svært polarisert vesen, gudelignende og bestialsk, høyt og lavt, fritt og slave...» (kilde: lenke txt).

Dermed forklares menneskenaturens motsetningsfylte natur av den uunngåelige eksistensen av to sfærer – ideelle og naturlige. Utad kan en person forkynne høye idealer eller tro, som tilsvarer hans ønske om spiritualitet og personlighet, men innvendig kan han kjempe med dypt forankrede negative og instinktive impulser som er en del av hans naturlige, ikke alltid kontrollerbare side. Denne konstante indre spenningen og kampen skaper selve "mysteriet" som hver person står overfor.

Støttende sitater:
«Likevel har hver av oss mennesker en veldig reell følelse av forskjellen mellom vår personlighet og vår natur eller essens. Ofte er vi klar over den samtidige tilstedeværelsen av to ønsker...", (kilde: lenke txt)
"Mennesket kan kjenne seg selv ovenfra og nedenfra, fra sitt lys, fra det guddommelige prinsippet i seg selv, og å kjenne fra sitt mørke, fra det elementære-underbevisste og demoniske prinsippet i seg selv...", (kilde: lenke txt)

  • Tegn:

Popular Posts

Tegn

Sjelens dualitet: den indre konflikten mellom det høyere og det naturl

Hvordan forklare motsetningen i menneskets natur, når en person utad kan snakke om tro, men innvendig oppleve negative ambisjoner?