Reklame: den usynlige arkitekten bak våre ønsker
I dagens verden trenger reklamebudskap inn i bevisstheten vår selv når vi åpent benekter dem. Folk kan kritisere og avfeie kommersielle ideer som overfladiske og til og med villedende, men det er disse bildene som subtilt blir en del av vår indre verden. Lyse slagord, minneverdige karakterer og motiverende bilder er fiksert i språk og tanker, og blir til ledestjerner som vi navigerer i hverdagen vår etter. Selve kjernen i dette fenomenet skaper reklamefolk bevisst en alternativ virkelighet der forbrukeren begynner å søke uoppnåelig lykke gjennom prismet av en markant forbedret, nesten utopisk livsstil. Dette er ikke bare et forsøk på å selge et produkt - et bestemt syn på verden legges her, når selv de minste detaljene, som karakterenes talemåte eller gester, blir en standard. Slike bilder siver inn i sinnet fra tidlig barndom, når et spill i et supermarked eller et tilfeldig hørt slagord erstatter klassisk litteratur, danner oppblåste forventninger og skaper en indre konflikt mellom det virkelige liv og den idealiserte reklameverdenen.Avslutningsvis er det verdt å merke seg at reklame fortsatt er en mektig kraft som samtidig kan forårsake fordømmelse og trenge inn i underbevisstheten, og forme våre sosiale og forbrukerholdninger. Selv om voksne med et kritisk syn på det trekker seg tilbake, aksepterer den yngre generasjonen uunngåelig denne visuelt rike og emosjonelle virkeligheten som normen. På denne måten blir reklame til et kulturelt fenomen som, til tross for åpenbar skuffelse, baner vei for dannelsen av nye idealer og forventninger, som bestemmer fremtiden vår.
Hvordan påvirker skuffelse i reklame oppfatningen av kommersielle budskap og dannelsen av forventninger hos mennesker?Skuffelse over reklame avsløres i det faktum at til tross for den overfladiske avvisningen og kritikken av kommersielle budskap, absorberer folk ubevisst pålagte bilder og ideer, som til slutt danner deres forventninger til liv og forbrukeratferd. På den ene siden, selv om noen kaller reklame «dumhet og bedrag» i ord, forblir det i underbevisstheten, slik at «søte» slagord og bilder får fotfeste i språk og tenkning. Som nevnt i en av kildene:«Vel, dumhet og bedrag, i det store og hele. Jeg ser det ikke!» Kanskje de tror det selv, men... kommersiell reklame, i motsetning til appellene fra sentralkomiteen i CPSU, krever slett ikke at folk er enige i den i ord. La dem skjelle ut, la dem forakte, så lenge de setter sammen de påtvungne bildene i underbevisstheten, og da vil alt lønne seg. Ingen ser ut til å ta reklame seriøst, og uttrykkene «søtt par» eller «spiste og bestilte» forblir på tungen vår mange år etter at de originale kildene forsvant fra skjermene. Ingen ser ut til å legge stor vekt på reklame, og mange husker "ikke-snylteren Lenya Golubkov" tydeligere enn Tatjana Larina eller Andrej Bolkonskij. Det ser ut til at ingen anser reklame for å være en lærer i livet – og våre mest innbringende filmer er laget av reklameregissører, og det er ingen tilfeldighet at kjente merkevarer, fra dumplings til biler, skynder seg foran seeren i et klippflimmer ... Og til og med vitsene våre, som forlot kjære Leonid Ilyich, byttet hovedsakelig til reklame - KVN er det beste beviset på dette. Men folk ler bare av det som allerede er blitt deres eget, kjære, smertelig kjente. (Kilde: lenke txt)På den annen side skaper annonsører bevisst en parallell virkelighet som ikke bare markedsfører produktet, men også danner et visst syn på verden. Denne dannelsen skjer gjennom levende bilder og stereotypier, som, når de gjentas, er godt forankret i sinnet, og ofte etterlater selve merkevaren mindre betydningsfull, men uforglemmelig – ideen om uoppnåelig lykke og en privilegert livsstil. En passasje sier:«Det som er verre er at nesten all reklame faktisk fremmer ikke bare et bestemt merke, men også et bestemt syn på verden. Hvis det var annerledes, ville reklamer og annonser ganske enkelt snakke om produktets egenskaper: "Dette er veldig velsmakende sjokolade, utmerket vaskepulver, fantastisk øl, du vil definitivt like dem." Men det er for kjedelig. Og annonsører skaper sin egen parallelle virkelighet. Det er lyst, det er minneverdig, spesielt når denne virtuelle virkeligheten vises til deg om og om igjen, og du allerede lærer ansikter, gester og setninger utenat. Du husker ikke alltid navnet på produktet, men følelsen av overjordisk lykke i ansiktet til reklamefiguren er tett innprentet i tankene dine.» (Kilde: lenke txt)Selv om folk uttrykker skuffelse og negative holdninger til reklame, absorberer de uforvarende budskapene, noe som blir spesielt merkbart i forventningsdannelsen blant den yngre generasjonen. Barn begynner å lære sitt "morsmål" ikke av klassikere, men av slagord, oppfatningen av verden dannes under påvirkning av reklamebilder, og det oppstår en intern konflikt mellom virkeligheten og pålagte forventninger. Dette kan bedømmes ut fra følgende skriftsted:«En generasjon vokser opp som lærer morsmålet sitt, ikke fra diktene til Marshak og Barto, men fra reklameslagord. Barn som beveger seg rundt i supermarkedet i kurver på hjul, ser seg rundt, gjenkjenner kjente produkter og utbryter glatt: "Superemballasje er en morsom fest!" Hva er alt? Intelligens, talent, helse? Tilsynelatende en premiumbil, en sofistikert støvsuger, en leilighet i en prestisjefylt bygning - alt det forbrukersamfunnets ideologer, så mistenkelig lik sosialismens tidligere ideologer, besatt forteller barna våre om. Et lite barn kjenner ikke konvensjoner, og forstår bokstavelig talt alt det ser og hører. For ham er reklamens helter virkelige karakterer, og deres livsstil, smak, forkjærlighet og måte å tale på blir en standard for ham.» (Kilde: lenke txt)Samtidig gir den komplekse effekten av reklame, spesielt gjennom så kraftige kanaler som TV, opphav til dualitet: på den ene siden kan voksne distansere seg, kritisk vurdere kommersielle budskap, og på den andre siden aksepterer den yngre generasjonen, mindre i stand til å luke ut reklameinnflytelse, reklamevirkeligheten som en standard, noe som fører til dannelsen av oppblåste eller urealistiske forventninger fra livet. Dette fremgår av refleksjonene i materialene, der det bemerkes at reklame trenger inn i underbevisstheten til en person, og skaper en viss livsstil og fristelse som det er vanskelig å forbli likegyldig med:«Kirken kan ikke motsette seg reklame med noe annet enn en oppfordring til å leve uten. Det er nesten umulig å unngå eksponering for reklame: selv om en voksen er i stand til å slå av TV-en, forblir barn mer sårbare. Reklame påvirker en person på en kompleks måte, inkludert hans underbevissthet. Hun bruker aggressive metoder for å trenge inn i folks liv, spesielt gjennom TV-en, som er det mest aggressive objektet i huset. Essensen av moderne reklame kommer til uttrykk i ordene "Ta alt fra livet", "Gjør deg selv lykkelig". Denne motsetningen gjør det vanskelig å oppfatte det virkelige liv: enten aksepterer du verden som en reklame, eller så du deg løs fra TV-en og frigjør sjelen din.» (Kilde: lenke txt)Dermed manifesterer skuffelse over reklame seg ikke så mye gjennom avvisning av budskapene, men gjennom konflikten mellom en åpenbar negativ holdning og den underbevisste assimileringen av bilder som skaper en illusjon av letthet og nytelse. Dette påvirker igjen oppfatningen av kommersielle budskap, noe som gjør dem minneverdige og avgjørende for dannelsen av forventninger, selv om folk er kritiske til selve reklameformene.Støttende sitat(er):«Vel, dumhet og bedrag, i det store og hele. Jeg ser den ikke! … Ingen ser ut til å ta reklame seriøst, og uttrykkene «søtt par» eller «spiste og bestilte» forblir på tungen vår mange år etter at de originale kildene forsvant fra skjermene. …» (Kilde: lenke txt)«Det som er verre er at nesten all reklame faktisk fremmer ikke bare et bestemt merke, men også et bestemt syn på verden. … Du husker ikke alltid navnet på produktet, men følelsen av overjordisk lykke i ansiktet til reklamefiguren er tett innprentet i tankene dine.» (Kilde: lenke txt)«En generasjon vokser opp som lærer morsmålet sitt, ikke fra diktene til Marshak og Barto, men fra reklameslagord. … For ham er reklamens helter virkelige karakterer, og deres livsstil, smak, forkjærlighet og måte å tale på blir en standard for ham.» (Kilde: lenke txt)«Kirken kan ikke motsette seg reklame med noe annet enn en oppfordring til å leve uten. … Reklame påvirker en person på en kompleks måte, inkludert hans underbevissthet. …» (Kilde: lenke txt)